Jeg kan ikke fortelle om veien til suksess i livet, men jeg kan fortelle dere at hemmeligheten er å ikke gi opp
Første kur snart overstått
Akkurat nå får jeg siste dose av første kur!!! Wæææ, tenk at det snart endelig er over. Det tar bare… Fire timer til….
Neste gang jeg får cellegift er 7.februar, og da skal jeg (heldigvis) på Radiumhospitalet igjen. Og her har dere noen søte soppeselfier, for jeg ser ut som en sopp med lue… Ja.
Folk vil alltid prøve å knekke deg
Uansett hvor bra du gjør det, uansett hvor vondt du har det, noen vil alltid prøve å ødelegge for deg. Fikk en kommentar om at “Kreft er jo vanlig!! Herregud! Du er så oppmerksomhetssyk!” på innlegget om at jeg var i HA, og at jeg skulle skjerpe meg. Kreft er en kamp du ikke vil stå i sjæl, skal jeg si deg. Jeg har valgt å være åpen om min kamp, så du kan enten kjempe mot meg,- eller med meg. Hvis du kjemper mot meg, så gjør det meg ikke noe mindre sterk. Du er bare en flue på bloggen min, og hvis du ikke liker det jeg skriver kan du la være å lese. Verre er det faktisk ikke
Ha det, håret
Jeg måtte klippe det rett av, det hadde klart å lage dreads av seg selv og satt sammen. Det var faktisk utroooolig ekkelt! Og nå er det bare litt igjen, jeg gruer meg til jeg blir helt hårløs. Jeg og mamma måtte le litt, vi er ikke særlig til frisører……….
Forresten, jeg må slenge med et bilde av Viljar, han er søt. Ja. Så vet dere det og.
WARRIOR
Don’t fool yourself and say you can’t
Hvis jeg kan, kan du.
I dag var jeg på sykehuset og skulle få cellegift, men immunforsvaret mitt var så lavt at de ikke turte å gi meg noe. Jeg fikk bare i meg en halv liter med saltvann, så ble jeg sendt hjem igjen. På mandag skal jeg tilbake for å se om de kan få gjort noe… Hm.
Jeg vet forresten ikke om jeg tør å ta håret mitt i dag heller, det kommer til å bli så kaaaaaldt! Og uvant. Det er bare sykt ekkelt at jeg kan stå og dra av meg krøllene i hytt og pine. Vekta er også litt merkelig, for jeg spiser KONSTANT, men jeg fortsetter å gå ned?? Sære greier. Og midt oppi alt, så har jeg begynt å tenke på fremtiden. Fremtiden skremmer meg. Jeg burde vel ta små skritt og håpe på det beste, men jeg skulle så gjerne få gjort alt i en gang….. Ting tar tid
Litt stolt; and say goodbye to my hair
Jeg kom meg faktisk ut i dag, og jeg var ute i flere timer! Og vet dere hva? Håret går i morgen… Jeg kan bare stå og rive av meg alt sammen, det er sinnsykt ekkelt og rart. Men før jeg tar alt skal jeg eksprimentere litt med det, så dere kan være forberedt på noen fancy bilder i morgen altså! Jeg får også to timer til med påfyll av cellegift i morgen, vil virkelig ikke…. Wish me luck!
– Ingrid Jackson
Kjære anonyme tingtang…
..som skrev dette søte innlegget på ask.fm-en min, kan du være så snill og melde deg? Hvis du orker å ta på deg skoene mine og gå en mil med dem, så skal du få slenge en sånn kommentar til meg. Jeg har ikke noe valg om å dø,- for det skal jeg ikke. Og jeg klaget over håret mitt, men det betyr ikke at jeg har lyst til å miste det. Stå der i speilet og dra av deg ditt eget hår du, kjære deg, så skal du få lov til å dømme meg.
Fikk forresten denne søte blomsten i dag! “Til den tøffe og kjekke jenta i Elverum.” Det gjorde dagen min, hihi!
Through the dark
I dag har jeg hatt HA på besøk, og i går var Østlendingen her. Åh, gud så sliten jeg er… Så fort jeg reiser meg er det nesten som jeg går i bakken igjen. Så, hva går da dagene utpå? Jo, spise, drikke og redigere. Jeg skal prøve å ta en hel del kreative bilder snart! Når jeg orker…. Hehaho.
Hvordan kan du tråkke på noen som ligger nede?
Du kan sitte der og slenge dritt til personer over internett, over ask.fm, over facebook, twitter, kik og gud veit hva, men har du egentlig tenkt på hva det er du sier? Du burde skamme deg for å gå bak ryggen på venninna di og fortelle hele verden om hemmelighetene hennes. Du burde støtte henne og vise at du er der for henne i situasjonene der hun trenger deg mest. Mobbing er ikke greit. Mobbing har aldri vært greit, og det vil det aldri bli.
Tenk deg situasjonen der du kommer hjem fra skolen, og det første du gjør er å kaste deg på senga i gråt. Tenk å få høre dag ut og dag inn hvor “stygg” du er eller hvor store føtter du har. At du ikke er bra nok. Alt du ønsker er å ta livet ditt fordi ingen bryr seg om deg, alt de ser er det negative. Det er ikke greit, absolutt ikke greit. Vi er i 2014, folkens, vi må våkne! Vi er fantastiske mennesker med hver vår personlighet, og vi må lære å respektere hverandre for hvem vi er.
Jeg lovet ei venninne å skrive dette innlegget; nettopp fordi jeg slår så veldig hardt ned på mobbing selv. Kjæresten hennes har startet opp en kampanje mot mobbing, og hvis dere vil kan dere gå inn og støtte gruppen her. Det ville betydd utrolig mye!
