Sjelløs. Det er det hun er. Sjelløs og ond, og hun forteller meg hvordan jeg skal gjøre ting, og hva. Forestill deg at hun er i hodet ditt, og hele tiden står der og nærmest skriker til deg at “DU GÅR DER, ellers skjer det og det!” Og ting som: “Du er ikke verdt noe. Bare vær stille. Ikke si noe. Ingen hører på deg.” Dere tenker sikkert at det høres utrolig sært ut, men tenk om det faktisk var sånn i DITT hode. Tenk om den onde, sjelløse jenta med de ekle øynene snakket sånn til deg. Tenk om hun ba deg gjøre ting, og hele tiden fortalte at du ikke var god nok, at du ikke fortjente å leve. Sånn har hun holdt på veldig lenge nå, men jeg er ferdig med å høre på henne. Hun skal ikke få styre meg lenger!
– Det er på tide å starte på nytt. Det er på tide å sette ned foten og gå.
Veien har vært lang, det har vært fall, snubling, og jeg har slått meg et par ganger. But hey! I’m still here. Og i dag, i dag kjente jeg igjen den lykken jeg fumlet rundt i mørket etter. Med ett var den der, rett foran meg, og jeg kunne endelig plukke den opp og ta den med meg igjen. Når jeg snubler og mister den igjen neste gang er vanskelig å si, men jeg skal holde fast. Uansett hva.
Jeg er med i noe som heter temafoto, sammen med Anette, Eirin, Elise, Julia og Thea, og hver søndag postes et “Temafoto!” Vi trekker et bilde, og får et tema, og gjennom et bilde skal vi tolke det.
Denne ukens tema var MUSIKK! Og bildet sier vel egentlig seg selv. (Creds til lillebroren min som satt seg på rumpa i snøen)
Hverdagen min er bittelitt lysere. Bittelitt lysere fordi jeg har møtt en veldig kul person, og han oser av positivtet og humor. Han er alltid der for meg, og jeg har bare kjent han “ordentlig” i en uke. Det bare sa “click”, og vi fant tonen med en gang. Jeg trodde alt håp var ute, men noen skiftet batteri og skrudde på lyset! Waow. Jeg ser lys. Håp. Jeg har fått håp.
For mange er jeg bare jenta som kan ta bilder, og det er greit! Men, jeg trodde jeg var noe for vennene mine… Inntil de startet å bruke meg. “Kan vi ta bilder snart? Kan jeg komme til deg og ta bilder?” Forstå det, jeg er ikke noe leketøy, og jeg har følelser. Jeg føler meg skikkelig utnyttet når mine “nærmeste” sier sånt til meg. Følelsen jeg sitter igjen med er at jeg ikke betyr noe med mindre jeg kan gi. Det er liksom ikke spørsmålet om: “Skal vi finne på noe snart? Blir du med og gjøre det og det?”, men det er et spørsmål om bilder. Jeg er ikke noe leketøy.
Jeg er med i noe som heter temafoto, sammen med Anette, Eirin, Elise, Julia og Thea, og hver søndag postes et “Temafoto!” Vi trekker et bilde, og får et tema, og gjennom et bilde skal vi tolke det. Denne ukens tema var SKJØNNHET. Min tolkning av skjønnhet er skjønnhetsflekk og sminke.. Haha!
Hvordan kan du si at du har så dårlig selvtillit når du får så mange positive tilbake meldinger og likes på bildene dine, og i det minste legger ut litt naked bilder?
Jeg er klar over at jeg får mange positive tilbakemeldinger, og mange “likes” ,men det betyr ikke at jeg er fornøyd med meg selv. Jeg er perfektsjonist til tusen, og jeg blir aldri fornøyd. Jeg er skikkelig misfornøyd med meg selv, og jeg har en sykdom som bare gjør at det blir slik. Likes er ikke alt, vet du! Jeg har aldri lagt ut “naked bilder”? Jeg har lagt ut bilder av litt av ryggen min (playboy next?), rett og slett for å uttrykke følelsene mine. Det er slik jeg gjør gjennom foto- kun for å få frem følelsene mine, jeg kunne aldri dukket opp tynnkledd på skolen, for eksempel; Fordi, jeg hater meg selv. Jeg vil helst gjemme meg bort i store hettegensere… Og det er det en grunn til.
I dag er Nike i det sprettende hjørnet… Han hopper rundt og leker med alt han finner. Åååee, så god han er! Nesten umulig å ta bilder av han fordi han er så kjapp….
