For nøyaktig et år siden kom Daniel ut som gutt. Her er historien om året etter.

Daniel kaller det en dag, og jeg møter han på Kafé Øst i Elverum. Det er hans nye arbeidsplass. Han roper “ha det” til de andre ansatte, åpner døren for meg og vi går ut i vinterkulda. Videre rusler vi rundt i byen og slår oss til ro i en annen café mens Daniel ivrig forteller meg om datinglivet sitt -som tydeligvis ikke går så bra.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var faen meg på tide 
– Det første jeg gjorde var å fortelle det til nære venner og familie. De ble ikke særlig overrasket, men tenkte vel mer at det var på tide. Ingrid, min gode venninne gjennom femten år, og jeg planla et intervju som skulle være mitt “komme ut”-brev. Dette brevet publiserte vi 2-3 måneder etter jeg hadde begynt å fortelle det til mine nærmeste, og ble også skoleoppgaven til Ingrid. 

Responsen var enorm, og ble møtt med bare kjærlighet. Dette var noe de aller fleste var positive til. Men de fleste betyr ikke alle. Daniel hadde gledet seg lenge til første time hos legen, han beskriver at hjertet nesten hamret ut av brystet hans. På Rikshospitalet til første time ble han først møtt av en hyggelig dame, men der sa det stopp. 

Kanskje du skulle prøvd selvmord
– Den andre timen var ikke særlig hyggelig. Jeg fikk kommentarer som “kanskje du skulle prøvd selvmord da du var yngre” og “hvis du lever fint som mann nå, hvorfor ikke fortsette? Hvorfor trenger du oss?” Det ene stedet som skulle hjelpe meg videre i prosessen endte med å bryte meg ned. Jeg ble drittlei, og fikk vite at man kan gå privat for å få hormoner. 

Diagnosen F64.0
I desember hadde jeg min siste time på Riksen, og fikk endelig diagnosen F64.0 (transseksualisme.) I løpet av noen måneder får Daniel hormoner utskrevet gratis.
– Det er ikke en sykdom selv om det er en diagnose, så folk kan ta det helt med ro, presiserer Daniel. 

Not my cup of tea
Kjærlighetslivet er visst ikke så lett, forklarer han og sukker oppgitt.
– Jeg får stadig høre at jeg ikke er jentenes “cup of tea,” jeg er jo en transseksuell hetero gutt, bare uten en ordentlig penis. Jeg har derimot valgmuligheter, men det hjelper lite når jeg er en vandrende katastrofe på Tinder. 

Behandlingen
I 7 måneder har Daniel vært i behandling og gått på hormonet testosteron. Han har fått en mye dypere stemme og mer hår. Siden sist har han juridisk byttet kjønn og navn, og lært seg å bruke pronomenet “han.” 
– Jeg har aldri hatt det bedre med meg selv. Det tok meg 20 år å komme frem til denne avgjørelsen. Det har vært en reise full av følelser og forandringer, men jeg angrer ikke, dette er det beste valget jeg har tatt. Det er en liten vei igjen å gå, men jeg er klar. 

Innlegget “jeg er en gutt” fra da Daniel kom ut kan du lese her. 

Klokka er 04.06 i skrivende stund, og jeg sitter fremdeles oppe og jobber med oppgaver jeg har tatt på meg for å fylle tomrommet og tiden min med noe. Jeg sitter oppe om nettene og surrer i min egen verden, det er jo så stille og fint. Ingen forventninger. Ikke noe å stresse med. Helt stille. 

Men så kommer dagen, sola står opp og jeg må klistre på meg det fordømte smilet, stille opp for alle som trenger meg og helst poste noe på internett så folk vet at det er liv i meg. Innen klokka er tolv har jeg allerede fått tjue meldinger. Innen klokka er tolv er jeg tagget i minst ti innlegg på facebook, og innen klokka to burde jeg ha stått opp og gjort noe fornuftig ut av dagen. Og jo, jeg burde vel kanskje det. 

Problemet er bare at det virker så håpløst. Jeg har ikke noen grunn til å stå opp, synes jeg. Jeg står opp for alle andre og plutselig ikke for min egen del lenger. Sitter i møter for alle andre og ikke meg selv, enda det er meg vi snakker om. 
Jeg har skapt Ingrid Jackson, et vesen som gjerne skulle klart alt. Ei jente med bein i nesa; og som folk til og med ser opp til. Men Ingrid Jackson er et menneske jeg selv ikke engang klarer å leve opp til. I disse dager er jeg bare Ingrid, og bare Ingrid er ganske ensom. Ensom, tom og uten motivasjon. Til og med litt sint. 

Jeg har ikke gitt opp, altså. Jeg tror mitt største mål (og mitt første) er å bli det mennesket jeg har skapt utenfor mitt eget hode. Hun virker ganske kul. 

Hvor ble kjærligheten av?

Jeg bor i et lite land, i en liten by, her alle kjenner alle. Og en skulle tro at siden alle kjente alle, så ville man få et hei på gata fra hverandre. En skulle tro at det var vanlig å sitte sammen på bussen, men isteden setter vi sekkene våre i setet ved siden av, for vi kan jo ikke risikerer at noen sitter der. Vi glemmer å se opp når vi går forbi fremmede. Vi glemmer å smile. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

For noen år siden reddet et smil livet mitt. Jeg hadde en veldig mørk periode, og av en eller annen grunn befant jeg meg inne på Coop her i byen jeg bor. Hadde ikke mannen inne på butikken smilt til meg den dagen, vet jeg ikke hvor jeg ville vært i dag. Det betydde, rart som det høres ut, alt for meg. Noen viste meg at jeg ikke var usynlig. Noen varmet hjertet mitt ved å løfte litt på leppa.

Vi sklir fra hverandre, vi har blitt et kaldt og egoistisk samfunn. Vi må snart løfte blikket og smile litt. Du kan jo faktisk risikere å redde noen.

Er det en ting jeg sier altfor sjeldent,- så er det takk. Men nå, nå vil jeg gjerne si takk til alle som har hjulpet meg i år. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte!

Tusen takk til Slay Squad for at dere alltid har kommentert, muntret meg opp, vist interesse og hjulpet både meg og hverandre. Takk for at dere stod opp mot Mannegruppa Ottar og viste meg hva samhold er. Dere er helt fantastiske.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Takk til bussjåførene som har stått opp hver morgen for å kjøre rundt på morgentrøtt ungdom, som har smilt til meg enda dere måtte tvinge det frem. Det betyr mye. Takk til dere som jobber på butikkene og er renholdsarbeidere også. Takk til dere som holder Norge oppe og går.

Takk til dere sure kvinner og menn i kommentarfeltene på VG jeg har hatt glede av å diskutere med.

Takk til dere mennesker som har sendt meg meldinger midt på natten i fortvilelse, både for å få hjelp selv og for å hjelpe meg. Jeg setter pris på dere, og hånda dere strakk ut da jeg følte meg alene. 

Tusen takk til Rune, Amalie og Pat for at dere har stilt opp nettene jeg var på mørke steder og ble med meg på butikken fordi jeg ikke turte å gå alene.

Takk til Jonas, Einar, Alexander, Trine, Helene, Lars, Jon Andreas, Silje og Nina for alle gangene dere har hørt meg sutre og valgte å være vennene mine likevel. 

Takk til mamma, pappa, lillebror og storebror for at dere alltid er der, enten jeg må hentes, trenger følge hjem fra byen, må prate med noen flere timer i telefonen eller er sulten. 

Takk til Jackson for alle den gode kosingen din og de fine smilene dine. Du er en flott hund. 

Takk til alle dere fantastiske mennesker som har vært i livet mitt i år, og gjort dette overlevbart. (Jeg har garantert glemt noen, men dere vet godt hvem dere er alle sammen.) 

Jeg gleder meg til et nytt år med dere.

Hei! Jeg sitter her i nattens mørke og er rimelig forvirret, og ikke minst sint og oppgitt. Vi er i 2016, tenk det,- og folk er fortsatt imot homofili. Hvorfor? Hvordan går det utover deg på noen som helst måte at en gutt liker en gutt, eller at en jente liker en jente? Gjør det deg vondt? Mister du pusten? Får du utslett? Oppsøk en lege og la menneskene være i fred.

“Du er jo bare påvirket av samfunnet,” ser jeg de voksne skriver i kommentarfelt her og der. Jeg tenker at hvis samfunnet har klart å påvirke noen til å komme ut av skapet – så GO samfunn! Vi er bare mer opplyste nå enn vi var “da,” og jeg synes det er helt fantastisk at mennesker endelig tør å være seg selv. Åpenhet i samfunnet er kanskje noe av det beste som har hendt oss på lang, lang tid. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

“Du er for ung til å vite sånt,” – nei, hvorfor det? Gjennom puberteten skjer det mye, og det er vel kanskje da vi er “mest utsatt” for å forelske oss i noen. Om det er samme kjønn eller motsatt kjønn, det har faktisk ingen noe med. Jeg er helt sikker på at hvis du forklarer en fire år gammel gutt eller jente at to jenter elsker hverandre, så godtar barna det. Noen må våkne og slutte å være så trangsynte. Det er bare et menneske som elsker et annet menneske.

Vi burde alle ta moren til Isak fra SKAM som et godt eksempel, hun er stolt av barnet sitt, hun er stolt av at Isak tør å være seg selv, enda det ser ut til at hun er super-kristen. (Les: Bibelen er ikke kjent for å akseptere homofili.) Og det er akkurat det vi skal være også. Når noen tør å være seg selv, tør å komme ut, tør å si ifra at “HER ER JEG” så skal vi være stolte, og ingenting annet. Vi skal ikke se ned på noen, være flaue, be de holde kjeft. Vi skal være der, stolte, støttende og ingenting annet. 

Denne kampen må vi fortsette å kjempe, ikke faen om vi stopper her.

SPEAK YOUR MIND EVEN IF YOUR VOICE SHAKES

– og det er at ingen sitter alene. 

Det ser ut som verden har glemt hva som er viktig; nemlig samhold. Jeg ser at folk handler inn gaver i hytt og pine, spør på facebooksider hva de skal ønske seg(?!), at de røsker til seg ting fra Black Friday, og jeg synes det er viktig å være egoistisk og tenke på seg selv av og til, men hva med samholdet? Hva med de stakkars bestemødrene som sitter alene hver dag ellers i året, eller de menneskene i samfunnet som ikke har noen? Hva med de som gruer seg til julen fordi de er så klar over at de ikke har noen å gå til? Det er ikke alle som vet at det finnes noen der ute som gjerne vil feire jul med ensomme sjeler. Det gjør vondt å tenke på, og jeg skulle gjerne reddet alle. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

I går var jeg på et arrangement som heter MOT til å glede-dagen, og det er en dag som går ut på at en skal glede hverandre. Et band herfra, som kaller seg for Synergi, tok med seg lille Trym på scena, og han hadde det største smilet i ansiktet sitt. Det er dette julen handler om, tenker jeg. Å gjøre andre så glad at de nesten kryper ut av skinnet sitt. Det kan være alt fra litt oppmerksomhet, et smil, et vennlig nikk, eller at du ber de på julemiddag hvis du har noe til overs. I julen kjøper vi jo inn så mye mat at vi har i flere dager, hvorfor ikke dele med flere? 

“Du kan ikke redde alle,” sier de bestandig til meg.

Jeg tror at vi kan, hvis vi vil. Jeg vet hvor jeg skal starte.

Kjære Maria Høili,

jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal starte. Jeg er litt trist, jeg kan starte med å si det. Likestilling handler om mer enn fysiske forskjeller mellom kvinner og menn. Likestilling handler om like muligheter for alle, og det er akkurat derfor det kalles likestilling. Du og jeg skal ha like rettigheter og muligheter som menn, og en mulighet vil si at du kan velge om du har lyst til å være “vakker og feminin” som du så fint kaller det,- eller om du vil gjøre andre ting. Sånn som noen andre kvinner ønsker. Du vet, enten det er å drive med motorsport, jobbe i mannsdominerte yrker fordi de interesserer seg for det, eller utdanne seg til å bli lege, for eksempel. Likestillingen står ikke i fare for at du må slutte å være feminin og vakker. Den står for at du kan velge. 
(Jeg forstår ikke helt den delen der du beskriver at mennesker skal ha like muligheter, men at du likevel er imot likestilling. Hæ?)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er fint at du har gjort deg en mening om hvordan du vil ha samfunnet, jeg hindrer deg ikke, men først må du forstå hva likestilling innebærer og betyr. Sånn det ser ut for meg, så virker det som om du prøver å tråkke på historien vår. Alt vi har kjempet for. Nå er vi i 2016, ikke på 50-tallet, og verden går fremover. Menn og kvinner har de samme mulighetene, vi kan rope like høyt (vel, nesten, hvis jeg roper blir jeg kalt hysterisk og sinna feminist), vi kan stemme og både menn og kvinner kan lage mat og passe barn. Istedenfor å kalle pappa for “barnepasser” så kaller vi han en pappa, det er det han er. Sånn som vi er mødre. Begge har faktisk et ansvar, men hvordan det fordeles er opp til hvert enkelt par.

Og, har du glemt de mindre feminine kvinnene, eller eksisterer de ikke i din verden? Har du glemt pappaene som faktisk ønsker å sitte hjemme med barnet sitt etter at han har ventet på barnet i ni måneder? Hva med homofile med barn? Transpersoner? Er du mindre egnet til noe dersom du er født kvinne, men har skiftet kjønn til mann? Verden er ikke så sorthvit lenger, og selv om den er i forandring vil det alltid være mann og kvinne. Det kan vi ikke forandre,- ikke fysisk. (Enda, la oss se hva fremtiden bringer.) Menn kan fortsatt ha “guttekvelder,” og kvinner kan fortsatt få mensen og amme. Vil du ha en supermaskulin mann som ligner en viking, så skaff deg en viking. Men vil jeg ha en feminin gutt som elsker ballett og opera, så er vel det min sak. 

PS.
Jeg har forresten ikke lyst på nøtter, en vulva tåler mye mer.

Er du tom for ideer til kjente og kjære? Don’t worry, I got your back! Jeg er ikke så stor fan av julegaveshopping i butikker, så det er supert at jeg bare kan klikke ting hjem til meg. 
 

Til mor, far, eller din kjære. På Smartphoto har de nesten alt du trenger- og du kan legge til ditt eget bilde! Du kan lage mobildeksel med deg og kjæresten din på, eller en pute med hele familien, for eksempel. Min mor og far gikk rundt med bilder av lillebroren min og meg på t-skjortene sine en stund… Du finner alle alternativene her. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Til din kjære. Hva med en gravert ring eller et halskjede med navnet til kjæresten på? Det kan du finne hos Mittnavnesmykke.

På CDON.com har de 3 filmer for 199 kroner!! (Og en egen kategori med julegavetips.) 
 

Og selvsagt, min personlige favoritt. Nelly.com!  Her er det så mye fint, er helt frelst av den siden. Kjolene, undertøyet, alt sammen. De har til og med “what to get a guy,” – hvor kult? Bildet fører deg rett til julegaveshoppingen!

//alle bildene er tatt fra nettsidene.

..tror det var nok rosablogging for i dag. Vi blogges! 

Hei bloggen! (Haha.) 

Tenkte jeg skulle vise frem noen fine kjoler jeg fant på Nelly.com, som sikkert passer helt supert til julebord og andre julesammenkomster.  

Denne søte champagne-fargede dressen finner du her. Og den andre (de er veldig like, men såå fine da!) finner du her.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Denne fine (passer sikkert til ball!!) finner du her. Og denne stilige med litt kløft (passer ikke til meg med andre ord) finner du her.

Herregud, hva hadde jeg ikke gjort for disse to. Denne finner du her, og den grønne her. 

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om denne type kjole, den er i hvert fall fin på bilder! Hvis du tør å prøve den, så finnes den i tre farger, og du finner den her. 
 

Her er en link direkte til alle festkjolene! Om rundt 30 minutter er det sneak-peak på Black Friday. Håper dere har en super uke alle sammen, og at dere likte det lille utvalget jeg fant frem!

“Selvmord er så egoistisk. Tenk på alle du etterlater deg” – hørt det før? Jeg også. Men vi må snakke om disse fordommene, det er viktig. Er det ikke mer egoistisk å tvinge et menneske som ønsker døden så sterkt at det når hver minste celle i hele kroppen? 

Vi må prøve å forstå. Vi må ha forståelse, vi som sitter igjen. Ikke være sinte, ikke på den avdøde, ikke på oss selv. Jeg har sittet igjen etter et selvmord, og jeg har klandret meg selv så lenge- for jeg kunne gjort mer, kunne jeg ikke? Jeg forstår nå at jeg kunne ikke. Personen ønsket dette av hvert et fiber, hvert åndedrag. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Mange kan jo mene – og også bli sinte, fordi de sitter igjen. At det var egoistisk at du nå sitter igjen med sorg over et tapt liv. Da er det jo viktig å huske på at denne personen antagelig har hatt det så vondt med seg selv og sine indre demoner at det rett og slett virket som det eneste riktige. Smerten til personen som utførte dette må jo ha vært hundre ganger så stor som den vi nå sitter igjen med, å ta et liv er tross alt permanent. Hvor lenge er det rett å kreve av oss at en person skal kjempe?

(Synes bare det er viktig for pårørende som sitter igjen å huske på, og også mennesker som har fordommer. Oppfordrer likevel til å få hjelp, å ta et liv er som sagt permanent og følelser varer IKKE evig.) 

Dersom du trenger hjelp: 

815 33 300 – Kirkens SOS, døgnåpen krisetelefon
116 123 – Mental helse, døgnåpen krisetelefon
116 111 – Krisetelefon for barn, åpen fra 15.00 – 08.00 i hverdager. Døgnåpen i helgene
800 33 321 – Åpen fra 14-20, Kors på halsen 
81000277 – Homofiles ungdomstelefon, åpen alle dager unntatt lørdag fra 18-22