Kjære foreldre, legg vekk mobilen

Av og til ser jeg opp fra min egen mobil, og det er da jeg ser hvor opptatt folk rundt meg er med sine duppeditter. Personlig har jeg alltid vært opptatt av å studere mennesker, og mens jeg sitter og venter gjør jeg nettopp det. Studerer dere.

I dag var jeg på kjøpesenteret, og jeg så hvordan ungen din dro i jakka di. Jeg så hvordan hun måtte streve iherdig etter oppmerksomheten din, den oppmerksomheten du var for opptatt til å gi. Den gikk til din nye kule iPhone 6. Du lot deg ikke distrahere, ikke engang av barnet ditt som sa høyt og tydelig at hun måtte på do.

For en stund siden var jeg med pappa på restaurant, og foran oss satt det et barn, mor og far. Ungen var vel ikke et år engang, og hadde allerede begynt å trykke på en iPad. Bak oss satt det en far med et barn på sikkert 3 år, og han trykket også på en iPad. Ved siden av oss satt det enda en liten familie, og mor og far var begge opptatte av hver sin iPhone.

Er det dette verden har kommet til? Er det virkelig greit å sitte i telefonen sin 24 timer i døgnet, selv når du passer barnet ditt? Er det okei at du gir barnet ditt en iPad å leke med allerede før det har fylt et år?

Jeg er målløs. Ungen din trenger deg og oppmerksomheten din, så en oppfordring til alle foreldre der ute; se barnet ditt. Lytt. Lek. Lær. Vær der mens de vokser opp og se opp fra skjermen din.

Gutter, her er råd fra oss jenter!

 

1. Hvis du blir avvist, vennligst ikke kall jenta for hore. Du kan for det første få bot, og for det andre virker du bare som en needy dust. 

2. Du kan faktisk ikke få hvem som helst, så slutt å tro det. 

3. Ikke kall deg selv en “nice guy,” fordi nice guys trenger ikke å kalle seg selv det; de bare er det. 

4. Å få tilsendt et random bilde av utstyret ditt er ikke særlig hyggelig. Vær også bevisst på at jenter som regel bare åpner snapen din mens de gjør andre ting; sitter på skolen eller er på kino med venninnene sine. De ligger ikke i senga og venter på snap fra deg.

5. Det er forresten heller ikke særlig koselig å være på besøk hos en fyr som bare er opptatt av det nye kule Minecraft X3000 Swagsterbot 4-spillet sitt.

6. Så fort en jente er sur, så har du mest sannsynlig dreti deg loddrett ut. Det betyr IKKE at hun har “uka si.” Så slutt å skylde på det, for gutter er minst like humørsyke som oss.


 

Jenter er ikke kompliserte. Her er en liste over ting vi liker at dere gjør, også!

1. Vi elsker klemmene deres! 

2. Komplimenter når vi har pyntet oss i fire timer og ti minutter er koselig. 

3. Når du tar ned ting som er høyt oppe, så er du ganske kul. Kule gutter er kult.

4. Sett folk på plass. Hvis noen kaller jenta di for hore, bitch, og diverse andre stygge og nedverdigende ord, sett de for all del på plass. Å beskytte eller forsvare noen du er glad i settes alltid pris på! Men ikke overdriv, da.

5. Call me maybe? Koselig med telefon en gang i blant, eller at du tekster først.

6. Når en jente har mensen er det ganske kjekt om du gidder å slepe deg bort på butikken for å kjøpe sjokolade og bind. Det er ikke flaut- det er sånn du får heltestatus!

 

– Skrevet i samarbeid med Av jenter for jenter –

Kjære KrF, nå tror jeg det har klikket for dere

Ventetid på abort? Fosteret skal ha rettigheter? Målet er null aborter? Hehe.

Hvorfor, kjære KrF, hvorfor ønsker dere å sette verden tilbake i tid? Kvinner har i alle år kjempet for disse rettighetene, rettighetene til å bestemme over egen kropp. Og nå skal dere gi de rettighetene til noe som KUNNE vært et liv? En ufødt celleklump? 

La meg fortelle dere om noe som kalles for bodily autonomy, dårlig oversatt til norsk; kroppslig autonomi. Det går ut på at ingen kan ta noe som helst av din kropp, uten ditt samtykke. En person bestemmer over sin egen kropp, over hva som bruker av den, hvor mye og hvor lenge. Derfor kan ingen tvinge noen til å donere organer, gi blod eller ta andre ting av kroppen uten samtykke. Selv om du er død, selv om du kunne ha reddet 40 liv, ingen har rett til å røre deg, ha sex med deg eller gjøre noe med deg uten ditt bevisste samtykke. 

Et foster bruker av kroppen til en kvinne; det bruker noens kropp. Dette fosteret er uten tanker, uten følelser og har ikke mulighet til å leve uten å bruke morens kropp. Fosteret er der fordi det har fått tillatelse til det, IKKE fordi det har RETTIGHETER til det. Et ufødt liv, noe som kunne vært et liv, skal ikke ha mer rettigheter enn noen som allerede tenker, føler og er et liv. 

Og hvorfor i alle dager vil dere innføre ventetid på abort? Tror dere at aborter blir tatt på impuls for moroskyld? Dere tror ikke dette er et gjennomtenkt, modig og modent valg allerede? Selvsagt tenker folk seg om før de tar en abort. Skal det sitte damer med meg i to døgn og overtale meg til å beholde noe jeg absolutt ikke har lyst på? Og hva med de menneskene som er så syke fordi de har et barn i magen og ikke kan bære det frem -skal de dø fordi dere er imot abort? 

Disse forslagene er virkelig ikke særlig gjennomtenkt. Ikke sett verden tilbake i tid. 

 

Kjære regjering, kjære foreldre og kjære elever


 

Kjære dere alle,

Jeg er ei jente på 19 år, og har gått på videregående skole i tre år. Jeg startet i 2012, (og hæ, det er jo fire år siden?!). Saken er den at jeg fikk kreft lille julaften i 2013, og selvsagt, det har påvirket hverdagen min. Jeg måtte ta et friår. Jeg er tilbake på skolebenken, men har allerede 20 dager med fravær. Det vil si at jeg burde få advarsel, ikke stipend, og helst ikke karakter i noen fag. Jeg er heldig, fordi jeg kan dokumentere det og fjerne ti dager.

Likevel frustrerer det meg, jeg blir engstelig og frustert og lei meg for at jeg ikke klarer det like bra som “alle” forventer. Jeg klarer ikke alltid å komme meg på skolen, eller fullføre skoledagene. Jeg blir dårlig av tanken på at jeg ikke får til så bra som jeg kanskje skulle. Det gjør utrolig vondt å ikke prestere bra, det gjør vondt å ikke komme seg på skolen, og det gjør vondt å skuffe meg selv og alle rundt meg. Flere dager har jeg ligget hjemme og vært så lei meg at jeg har kastet opp, bare fordi jeg ikke klarer. Og jeg vil så gjerne klare. Men jeg må tenke på helsen min først, og for å gjøre det må jeg ta det med ro. Men jeg får ikke ro når alt jeg tenker på er at jeg ikke klarer å fullføre. 

Alle er ikke like heldige som meg. Noen får ikke dokumentert det faktum at de ikke orker å stå opp om morgenen fordi de er redde for hva som venter dem. Noen tør ikke å gå til legen, og diverse andre grunner. Norsk skole har gjort det vanskelig å fullføre. En fraværsgrense på 10% er galskap. Dere kan ikke kaste elever ut av skolen fordi de ikke lever opp til alle forventninger. Det ligger så mye mer bak enn bare “jeg hadde lyst til å skulke.” Det er ganske demotiverende med en slik grense, skal jeg si dere. 

Kjære elever, vit at dere ikke er alene. Og takk for at jeg blir møtt med forståelse. 

Kjære foreldre og lærere, møt med forståelse. Det er utrolig viktig for at vi som elever skal klare oss, dere er støtteapparatene våre. 

 

Vi vil så gjerne få til

Why you gotta be so mean?

You, with your words like knives
And swords and weapons that you use against me
You have knocked me off my feet again
Got me feeling like a nothing
You, with your voice like nails on a chalkboard
Calling me out when I’m wounded
You, picking on the weaker man

Well you can take me down with just one single blow
But you don’t know, what you don’t know…

Someday I’ll be living in a big ole city
And all you’re ever gonna be is mean
Someday I’ll be big enough so you can’t hit me
And all you’re ever gonna be is mean
Why you gotta be so mean?

VOLDTEKT


 

– er ingenting å kødde med. Det vil si, det er ikke morsomt å tulle med, det er ikke greit å lage spøker om. Hvorfor, spør du kanskje? Jo, fordi 1) hvis det sitter en potensiell voldtektsmann(eller dame) i rommet; vil dette være med på å “ufarliggjøre” overgrep og overgriperen vil tro at det er helt greit siden folk kødder med det. 2) Dette kan virkelig såre et offers følelser, og du vet aldri hva han eller hun som sitter ved siden av deg har vært gjennom.

Det er mange som har en skremmende holdning til dette med voldtekt. Som at “jeg tror ikke på noe før det er bevist,” eller at “mange jenter lyver om det for oppmerksomhet.”

Saken er den at det er vanskelig å bevise en voldtekt som skjedde for ti eller fem år siden. Og ingen av oss vet hva som faktisk har skjedd med mindre vi er personen som har blitt utsatt selv.
Å lyve om voldtekter er det vel faktisk ingen ved sine fulle fem som gjør. Det hender, men i utgangspunktet burde vi tro offeret. Det vondeste i verden i en sånn sak er å ikke bli trodd.

Huskeregel: ALDRI skyld på offeret. Å skylde på offeret fører til at jenter og gutter som har blitt utsatt for overgrep ikke tør å si ifra om det, i fare for at de ikke blir trodd.

Det er noe som kalles for “rape culture” hvis dere ønsker å lese om det. (På norsk, “voldtektskultur.”)
Det handler om å normalisere voldtekt. Det vil vi gjerne ha slutt på.
Hva er dette? Jo, det er ting som;

– Musikk som forteller at “violent pornography” er helt okei, for eksempel. (Eller teksten til Blurred Lines.)
– Å si at en jente BA om det fordi hun hadde på seg “for lite klær” (ingen ber om å bli voldtatt!!!!)
– Å spørre hva offeret hadde på seg den natten. Eller om offeret hadde drukket. (Veldig bra politi?? Men det spiller faktisk ingen rolle hva de hadde på seg, for din kropp er din kropp! Ingen skal røre den uten ditt samtykke.)
– Journalister som skriver “sex” i stedet for “voldtekt” (for nei det er ikke det samme!!)
– Porno som bare gir gutten nytelse og damene må suge til de kaster opp. Porno som fremmer voldtekter. (Gutter og jenter på ti år skal ikke behøve å tro at dette er normalt.)
– Vitser om voldtekt og folk som ler og synes det er hysterisk.
– Anta at folk sender inn falske anklager om en voldtekt. (Det er bare 2% av anmeldelser som er falske. Keep that in mind.)

Vær så snill og tro venninna di når hun sier hun ble voldtatt; og hjelp henne. For dette er et vanskelig tema og det er vondt for mange. Tenk deg om før du skriver noe om dette temaet på Internett. Og hvis du ikke tror offeret; hold kjeft. (Ellers bidrar du bare til denne kulturen jeg beskrev over.)

Aldri normaliser voldtekt, men snakk gjerne om det, din opplevelse; fordi du er ALDRI alene. Hvis noen har noen spørsmål, fyr løs. Her er en oversikt over hvordan du kan få hjelp!

http://www.ung.no/overgrep/1355_F%C3%A5_hjelp_etter_seksuelle_overgrep.html

“JÆVLA HORE!”

Kommentarfeltene på Facebook er alltid like interessant å lese. Jeg mener, så fort det er ei jente med utringning og litt større pupper enn “normalt,” en artikkel som handler om silikon eller pupper og lettkledde damer- ja, da er de horer. 

Kjære hele verden, jeg ønsker at dere tenker dere om. Det er ingen fasit på hvordan en hore ser ut. Vet du i det hele tatt hva en hore er? Det er ikke jenta som dumpa deg, og det er ikke jenta som liker å ha på seg lite klær eller har sex med flere enn deg. Ordet hore har blitt så degraderende, og det er utrolig leit. Det som burde være et “skjellsord”, er de ekle mannfolka som velger å kjøpe sex. Og skjeller ut jenter.

“Kvinne som utfører seksuelle handlinger for penger med flere personer.”

En hore kan like godt være jenta i klassen din som aldri åpner munnen, fordi hun må ha inntekt til å forsørge lillebroren sin. Det kan være damen du er forelsket i, som er utdannet advokat. Kanskje hun bare liker sex? Og så, da? Hvorfor skal du gjøre det til en dårlig ting?

Det er deres kropp, og de gjør hva de vil med den. Du har null rett til å skjelle ut noen for hvem de er og hva de ønsker å vise eller gjøre med kroppen deres. 

 

 

Hvordan kan du hjelpe en psykisk syk person?

Tenkte at det var kjekt å skrive opp noen huskeregler for deg som pårørende til en psykisk syk person! Alle reagerer forskjellig på forskjellige ting, men her er i hvert fall noen ting skrevet opp, noe som KAN hjelpe.

1. T Å L M O D I G H E T. Hvis en person er veldig nedfor og ikke har lyst til å snakke om hva som er problemet, så vent til personen kommer til deg og er klar for å snakke om det. Det gjør sjeldent godt å tvinge det ut av noen. Det ender bare med grining, og det vil vi ikke ha noe av.

2. Vær der! Bare vis at du er der. Si i fra at “hey, du kan snakke med meg. Jeg er her.” Det er godt å vite at man ikke er helt alene.

3. Klem. Vær stille og gi personen en god klem. 

4. Sett på favorittmusikken til personen- sanger du vet at han eller hun blir i godt humør av uansett! 

5. Er det snakk om angstanfall, er det hundrevis av metoder som funker fra person til person. Noe av det jeg har lært er å ta tilbake kontrollen over tankene, følge linjer i tak eller på gulvene, konsentrere seg om noe helt annet, eller puste godt inn og ut. 

6. Hvis personen er SINT, og skriker at du skal holde deg unna, ville jeg trukket meg unna til personen hadde roet seg (med mindre han eller henne er i fare for eget liv. Alltid vær der, i så fall.) 

7. Har du ikke mulighet til å være hos personen? Ring! (Hvis personen har telefonskrekk, send en lang søt melding om hvor mye denne personen betyr for deg.) 

8. Ikke reager med sinne hver gang en person som sliter dytter deg unna. Han eller hun vil mest sannsynlig ikke skade deg eller plage deg med sine problemer. 

9. Har personen anfall av noe slag, få han eller henne til å teste “fem-regelen.” 

5 ting du kan se
4 ting  du kan røre
3 ting du kan høre
2 ting du kan lukte
1 ting du kan smake

10. Lytt. Det er viktig å være en god lytter.

 


Takk til av jenter for jenter for hjelpen

 

TAKK! På tide å leve

Hei! Etter at Ingrid postet intervjuet i går på denne vakre bloggen så ble vi begge to overrasket over hvor mye respons vi fikk på det. Vi hadde ikke sett for oss så mye pågang.
Og med det så vil i hvert fall jeg, Daniel, takke for all responsen jeg har fått, og inspirasjonen mange har gitt meg gjennom kommentarer og meldinger om at jeg kan hjelpe andre med min historie. Dere har alle vært herlige og vist en så utrolig støtte til mitt valg i livet at jeg er på nippet til å bli litt rørt her jeg sitter i Oslo.
Hele greia er en utrolig lang reise og prosess, og Ingrid har planer om å bli med på den reisen til slutten, for det er frivillig tvang. Hun kommer til å stå ved min side med spørsmål og et kamera for å dokumentere den reisen jeg skal ut på, og etter deres positive inspirasjon og støtte, så håper vi at vi kan hjelpe en haug med mennesker gjennom denne tiden.

Vi er klare!

Med vennlig hilsen Daniel Nordengen