Du som har noe imot kroppskunst, se her

Med kroppskunst, så mener jeg altså tatoveringer og piercinger. Jeg vet at noen generasjoner over meg (og folk på min alder også) har noe imot både tatoveringer og piercinger, og hvis du er som noen jeg kjenner, så klarer du ikke å holde tåta om hvor fælt du syns det ser ut. 

Så, okei, du liker ikke tatoveringene til en person, eller tatoveringer generelt, og det er greit. MEN, er du i nærheten av en person som faktisk har dette på kroppen sin, hold kjeft. Selv om du har holdt deg “for god for sånt,” trenger du absolutt ikke å rakke ned på andre som syns dette er fint. Jeg har fått slengt det så mange ganger i trynet av noen som står meg nær- at tatoveringer er så fælt og man ødelegger kroppen sin og blablabla. Bare så det er sagt, det er veldig få 80-åringer med veldig pen hud uansett. Det er min kropp, jeg gjør som jeg vil. Dessuten er det ingen som tvinger deg til å se på det. Jeg tatoverer ikke kroppen min for å tilfredsstille deg, du har kanskje vansker for å tro det, men noen ganger gjør faktisk folk ting for seg selv også.

Jeg mener at mennesker skal få gjøre det de vil med kroppen sin, uten at noen har rett til å dømme og rakke ned på noen av den grunn. 

I don’t care if the world knows what my secrets are

Det er faktisk ganske vanskelig å trykke på “publiser” for tiden. Jeg vet jo at det er en del folk som leser bloggen min fordi de vil slenge dritt. Dessverre for dere, uansett om dere er anonyme eller ei, så blir hver eneste IP-adresse lagret, og jeg har null problem med å finne ut hvor dere bor eller hvem dere er. Blir det for ille, så er det ikke noe problem for meg å si ifra til noen som kan gjøre noe med det heller. 

Jeg har en del brutale meninger, og de kan være støtende for andre. Der får jeg for å ikke være en rosablogger! (Søren.) Men, jeg har ingen planer om å lyve. Saken er den at; vi har blitt opplært til å skjule sannheten hele livet. Vi har blitt opplært til å skjule ting vi hater ved oss selv. Det er derfor folk dekker til kviser og folk lyver. Jeg har planer om å gjøre noe med det. Jeg bryr meg ikke om verden vet om hemmelighetene mine, uvanene mine, for det er sånn jeg er og sånn jeg forblir. Menneskelig. Det er ikke noe poeng for deg der ute å lese bloggen min hvis du vet du ikke liker det som står her. Det går an å bruke tiden sin på noe annet enn å komme med dritt på andres hjemmesider, for helt ærlig, da har du et skikkelig problem med deg selv som du burde få hjelp for.

Jenter er ikke objekter

Er det en ting jeg ikke kan fordra, så er det gutter som snakker om og til jenter som de er objekter. Vi er i 2014 og de fleste burde ha fått med seg at jenter er en grunn til at dere ble født og fremdeles eksisterer. Hva skulle dere gjort uten oss? Det er faktisk ikke greit å spørre om nakenbilder i hytt og pine, det er ikke greit at dere ber oss gjøre ditt og datt og forventer at vi skal se sånn og sånn ut. Dette er bare en av grunnene til at jeg misliker pornoindustrien så veldig, noen har vansker for å skille film og virkelighet, og tror at de kan bruke jenter som de vil. I tillegg til utnyttelse, det er sykt og galt på så mange måter. (Kan komme tilbake til det en annen gang.)
Okei, rumper og pupper er fint å se på og godt å ta i, men dersom du ikke har tillatelse, IKKE RØR. Nei er nei, uansett. Og bare så det er klart, uansett hvor lite klær ei jente har på seg, så ba hun deg ikke om å ta på henne. 

Jeg vet at en del gutter er opptatt av å “være mann,” og vil du være mann, så får du respektere damer som en mann burde gjøre.


Dette gjelder selvsagt begge veier, men siden jeg skrev om jenteproblemer i går, så dro jeg opp dette i dag.

Stakkars dere, gutter

Jeg syns faktisk skikkelig synd på våre kjære, gode gutter. Tenk at de må ta seg av oss jenter hver eneste dag! Evige humørsvingninger, og sier de ett eneste ord feil, så er det verdens undergang. Guttene må høre på vårt endeløse drama, hvem vi “bitchblikket” i dag og hvem vi har planer om å bitchblikke i morgen. Vi kan skylde på at vi har mensen, men alle vet at det bare er en gang i måneden. Stakkarene må jatte med, og hvis de ikke gjør det får de også gjennomgå. Vi skal stadig ha bekreftelse på at vi er penest og den eneste ene, derfor spør vi om hun og hun er pen,- og får vi ikke svaret vi vil ha, da kan dere like godt grave deres egen grav.

Jenter klager stadig over at det er vanskelig å være oss, med tanke på kroppspresset og skjønnhetsidealene, men jeg kan ikke tenke meg hvor vanskelig det må være for guttene. Nei, jeg syns virkelig skikkelig synd på dere, gutter.

Min første gang på et treningsstudio…

Er det en ting jeg har lært om treningsstudioer er det at hvis du er ny- så har alle rett til å granske deg ned til hver minste detalj. Stirrer du tilbake, da er du en syndebukk.

Det var en del ting som gjorde at jeg ble skeptisk til å trene på et studio, og en av tingene var de gigantiske speilene som gikk fra taket til gulvet. Noen er på treningsstudio for å trene, og andre er der for å studere seg selv og glo i “all hemmelighet” på de andre. I dag var det en fyr der som gjorde nettopp det. Han gransket seg selv etter hvert eneste apparat han hadde brukt. “Jeg er stor og tøff,” sa han sikkert til seg selv.

Jeg fant også ut at det er en god idè å ikke klage på alt man gjør. Jeg klaget nemlig en hel del, og noen burde egentlig ikke sluppet meg inn fra starten av. Så mange stygge blikk på en gang er det lenge siden jeg har fått…

Det verste er vel å være nybegynner, fordi alle andre virker så mye bedre. MEN, man må starte et sted!

Late night thoughts

Natten er alltid mørkest. Ikke bare ute, men også i tankene mine. Jeg lurer alltid på hvorfor jeg er som jeg er, gjør som jeg gjør og sier som jeg sier. Jeg tenker ofte at jeg ikke er god nok, at kjæresten min og vennene mine fortjener bedre enn meg. At de skulle ønske jeg var en annen. Tankene er farligst om kveldene. De har nesten tatt livet av meg -flere ganger.

I det siste har det vært bedre enn på lenge, men hver gang jeg har en opptur, så vet jeg at den går lengre ned etter den har vært oppe. Jeg har ikke veldig lyst til å sitte på med denne berg-og-dalbanen, jeg har fått nok. Dessuten, jeg hater de karusellene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å bli bedre. Behandlinger jeg har fått hittil har gått dårlig. Jeg har forsøkt altfor hardt å gjøre noe med meg selv. En gang så hardt at det gikk ordentlig galt, og jeg mistet meg selv. 

Jeg skjønner at det er noe galt med meg, men jeg skjønner ikke hva.