“Håper du skjønner at broren din blir mobbet for dette innlegget,” stod det i innboksen på bloggen min i dag. Selvfølgelig en anonym kommentar, ettersom folk er altfor feige til å si sånn med navn i fare for å få folk etter seg. Jeg skrev jo et innlegg om at broren min har dysleksi, og kjære anonyme tintang, jeg vet vel bedre enn deg hva som blir sagt om broren min, og hvordan han har det. Du derimot, kan ikke ha det så veldig bra med deg selv, og jeg håper du får hjelp. Han har forresten blitt en av Norges best likte gutter født i 1999, og har hundrevis av jenter etter seg! Gjetter du er sjalu, det ville jeg vært også.
Nå lager jeg et helt innlegg til deg, fordi jeg vet at du vil ha oppmerksomhet. Vær så god, masse oppmerksomhet! Håper du er fornøyd nå, det er åpenbart at du trenger hjelp med deg selv når du sitter og slenger dritt til folk og om folk på internett. Tar meg veldig sjeldent tid til å skrive innlegg og bruke energi på folk som deg, men siden du skriker etter hjelp, så håper jeg dette var til hjelp. Har laget et innlegg om hjelpetelefoner til diverse steder før, du finner det her. Ha en fin kveld 🙂
Jeg vet at det er mange som sliter litt før juletider, så jeg tenkte å tipse dere om ting på kjøkkenet de aller fleste kan dra nytte av! Både store og små liker å utforske på kjøkkenet, så her er det tips som passer de fleste. Personlig elsker jeg å bake, jeg gjør det bare ikke ofte nok. Har det sikkert etter bestemødrene mine! (Neida, joda. Bortsett fra den delen med at jeg ikke baker nok. De baker hele tiden. Bestemødre har en greie for baking.) Men, nok om det. Jeg har funnet en side med hundrevis av gode utvalg til kjøkkenet. Dere finner siden her. Tenkte likevel dere ville se noen smakebiter, so here we go!
Tips nr.1: Kjøkkenradio! Dette er for de som liker å høre på nyheter eller musikk når de lager mat. (Mammaen min er glad i radio.) Du finner den her.
Tips nr.2: Konfektformer. De kan bruker til å lage sjokolade (som de opprinnelig er for,) og om sommeren kan man lage isbiter! Du finner de her. Tips nr.3: Osteknivsett. Dette så egentlig bare kult ut. Jeg ville hatt sånn på mitt kjøkken! Jeg tror dette er spesielt for osteelskere. Du finner det her. Tips nr.4: Boller med lokk! Jeg irriterer meg alltid over at jeg aldri har noe å putte ting i på kjøkkenet, og jeg er garantert ikke alene. Du finner de her.
Tips nr.5: Kjøkkensett! De fleste ville blitt glade for det, tenker jeg. Det står til og med mål i kjelen (!!!), og det er praktisk, for da slipper man jo å stresse med desilitermål. Du finner det her.
Hei! Mitt navn er Ingrid, jeg er 18 år, og jeg vet ikke om du husker meg, men du pleide å kalle meg opp. Du kalte meg for sau, puddel, du slengte dritt til meg når det passet deg. “BÆÆ!” ropte du etter meg. Jeg var en liten jente på den tiden, jeg tok meg ikke nær av det da, for du fikk meg jo til å tro at jeg faktisk var mindre verdt. Du fikk meg til å tro at jeg var dum og svak.
Jeg håper at livet ditt er like bra i dag som det var for ti år siden. Jeg håper du har det bra med deg selv, siden jeg lot deg rakke ned på meg. Det hjalp sikkert deg med selvtilliten din, regner med at du ble godt likt av nabobarna og de i klassen din. De syns sikkert du var kul fordi du rakket ned på meg. Jeg tror ikke jeg noensinne svarte deg, men jeg gjør det nå. Jeg skriver et helt brev til deg, på bloggen min! Vær så god.
For jeg vil at du skal vite hva jeg gikk gjennom. Alt på grunn av deg. Ja, jeg følte meg dum og svak, lenge. Jeg følte det helt til jeg begynte på vidergående. Jeg følte det helt til i fjor, faktisk. Det at du valgte å ødelegge mitt liv fordi du ikke hadde det bra med deg selv, det ødela mange av årene mine. Jeg hadde det vondt med meg selv i lang tid, jeg skadet meg, rømte hjemmefra, skrek, gråt, slengte i dører, straffet alle rundt meg for det du gjorde mot meg. Jeg burde straffet deg.
Så, det er det jeg gjør nå.
Jeg vil du skal vite at jeg er ikke dum, og jeg er ikke svak. Jeg er sterkere og klokere enn du noensinne vil bli, og det er en ærlig sak. Jeg lever ikke av å gjøre folk vondt, men av å hjelpe dem opp og frem. Jeg har kommet langt, både med bildene og ordene mine. Folk hører på meg når jeg har noe å si, jeg er ikke lenger den som står i bakgrunnen og lar folk gjøre hva de vil med meg.
Jeg skulle vært stolt av krøllene mine, men jeg hatet dem. På grunn av deg. En kveld hvisket jeg til meg selv at jeg skulle ønske jeg fikk en sykdom så krøllene mine falt av, jeg fikk kreft. To uker før jeg mistet krøllene mine angret jeg veldig på at jeg hadde sagt det ønsket en dag i november 2013. Men, jeg overlevde. Til din store fortvilelse, jeg overlevde. Og jeg lover deg på tro og ære at du må se meg lykkes resten av livet ditt. Jeg vet du hater det.
Men, mest av alt, jeg ønsker å takke deg. Jeg vil takke deg for at du gjorde meg sterk og smart, og lærte meg verdier i livet. Takk
Annenhver søndag postes temafoto, og temafoto består av meg, Eirin, Elise, Anette, Ida-Michelle, Julia, Annika og Thea. Denne ukens tema var “STEMNING,” og jeg tolket dette temaet som på bildet dere ser over. Jeg får en følelse av høst, og høststemning. For å se de andre bildene, klikk dere inn på bloggene til de andre superkule jentene!
Toget stanset. Hjertet stanset. Det ble mørkt, tomt og tungt. Alt i en gang. Hun forlot oss, og det har enda ikke gått opp for mange,- inkludert meg. Jeg mistet en god venninne, det skulle jo ikke ende sånn. Hun ble femten år gammel. Vi mistet alle en fantastisk person, alt fordi verden var for stor og for ond mot henne.
Karianne lærte oss alle noe, og hun lærte oss mest av alt at vi må stå sammen og ta vare på hverandre. Verden er urettferdig, og ord blir så fattige i denne situasjonen. Sorgen vil være dyp og uendelig. Jeg er så glad i deg, vennen. Hvil i fred
