Jeg håper at du har det bra. Jeg håper at du får kjenne sommerfugler i magen, at du får danse i regnet og jeg ønsker at du skal le mye. Le til du gråter, le til du får vondt i magen, le til du faller sammen, le med hele sjelen din. Jeg håper at du får høre på all musikken du liker, at du får dra på konserter, og jeg håper du nyter hvert sekund. Jeg håper du drømmer, og at du drømmer stort. Jeg håper du får den tatoveringen du alltid har ønsket deg, at du får kjenne vinden i håret mens du står på toppen av et fjell og studerer utsikten. Jeg håper du får ha de beste middagene sammen med dine beste venner, at du for oppleve drømmereisen din og at du får smake den beste isen i verden! Jeg håper at du aldri slutter å synge, selv om du synger helt ræva. Hvis folk forteller deg at du ikke kan, syng høyere. Jeg håper du får gå på et fint ball med drømmeprinsen i drømmekjolen din, at du får ha blomster i håret. Jeg håper du smiler til fremmede og at du får smil tilbake. Jeg håper du slutter å klandre deg selv for at alt er din feil, for det er det ikke. Jeg håper du lærer deg å smile til livet, at du forelsker deg i noen helt uventet og at dere drar på de fineste stedene sammen.
Hvorfor har du lukket profil på Twitter? Har ikke det lenger! Følg meg gjerne; huldraa
Hvordan følte du deg før du ble syk? Var du mye syk? Eller følte du deg liks helt normal? Jeg følte meg helt normal! Jeg har følt meg helt normal hele tiden, egentlig, bortsett fra at jeg hadde en kul i låret, da.
Beskriv deg selv med 3 ord? Reflektert, åpen og ærlig? hmm. ja
Hva er du glad for at du ikke er? Ehm.. Dødssyk? Jeg vet ikke
Når du blir sammen med noen, eller en gutt får følelser for deg i denne perioden av livet ditt, føler du at du automatisk påfører de smerte? Med tanke på at du er syk og sånt? Eller snakker dere om det og diskuterer det før dere går “videre”? Ehm, nei. Jeg har kjæreste, og han støtter meg som bare det! Jeg vet at det gjør vondt å se meg ha det vondt fordi han ikke kan gjøre noe med det, men det går braa
Hvor mange cellegift-kurer skal du ha(har du mange igjen?) Skal ha to, og jeg er nettopp ferdig med den ene, takk gud for det!
Hvordan ser drømmegutten ut? Han derre der vettø
Har du noen gang angret på noe, også kan du ikke fikse det, og da raser alt sammen? Altfor mange ganger!
Har du noen tips til hvordan man kan komme seg “opp på beina” igjen? Hvis du har opplevd noe som tar knekken på deg, hvordan skal man hente seg inn igjen? Tipset mitt er at du ALDRI noensinne skal gi opp. Hvis noen eller noe slenger deg i bakken, så reis deg igjen uansett hva. Tørk tårene og si at “det her klarer jeg!”;- for det gjør du.Ting vil ta tid, men den som venter – venter ikke forgjeves. Slapp av og ta all tid du trenger for å finne tilbake til deg selv hvis du skulle miste deg.
Hvordan fortalte du at du hadde kreft til vennene dine og familien din? Eh, jeg tror de fleste fikk vite det gjennom bloggen. Det var noen jeg sendte melding til og sa: Jeg har kreft. (Kanskje ikke så bra måte å gjøre det på, men….)
Har noen i familien din hatt samme type kreft før? Det er faktisk ingen i familien min som har eller har hatt kreft tror jeg
Hvor går du på skole? Hamar katedralskole!
Leser du noen andre blogger? Jepp, jeg leser ajworld.blogg.no fast (gjort det siden gud veit når), og så titter jeg innom en del andre blogger nå og da
Om du kommer opp på topplisten, kommer du til å fortsette og blogge da? Har vært på topplista i tre uker nå:o så ja
Er det lenge siden du fikk vite at du har kreft? Jeg fikk vite det lille julaften av alle ting
Hvor lenge har du blogget? Har blogget siden 16.november 2009! Wow
Går du på skole? Evt. hvilken linje? Går på Hamar Katedralskole, på media og kommunikasjon med verdens beste klasse
Hva er drømmejobben? Tja, fotograf kanskje?
Har du lært det du kan om foto på egenhånd? Det har jeg!
Hvordan har du det akkurat nå? Jeg våknet nettopp, så er litt omtåka. Ellers har jeg det ganske bra jeg!
Hvor stor er sjansen for at du blir helt frisk? Den sjansen er 90%, så jeg satser på at jeg er en av de 90% denne gangen…
Mister du øyenbryn og vipper også? Det vet jeg faktisk ikke… Blir spennende å se!
Hvor ofte er du på sykehuset? Var der i fem dager, og dag 8 og 15. Så skal jeg dit igjen 7.februar, og dag 8 og 15 etter den uken også. (Var det forståelig??)
Hvordan går det med VAP-en? Den går det bra med! Den ligger litt skjevt, men jeg merker det ikke
Hva syns du om @ingridjackson_ på Instagram? Syns det er søtt og litt kult at noen har laget en fanbruker til meg! Hahah
Når er du “ferdig” med kreften? Var ferdig med den før den starta, jeg.. Arg. Neida, jeg er vel ferdig med den i midten av februar
Hvordan føler du deg? Er du mye sliten? Er en del sliten, ja. Og ALLTID sulten… Det er sykt irriterende!
Hva er prognosene? Ser det ut til at du blir frisk? Ser sånn ut ja! Prognosene er veldig gode, og som sagt over her et sted, 90% sjanse for at jeg blir helt frisk.
Hvorfor valgte du en parykk som var så ulik din egen hårfrisyre ? Kan man veldig lett se at det er en parykk? De hadde ikke noe som var i nærheten av mitt ekte hår engang, så da måtte det bare bli en ulik en. Man kan lett se at det er parykk hvis man kjenner meg og har sett meg med mitt ekte hår!
Hvordan er det å gå med parykk? Det er kjemperart! Jeg får frysninger hele tiden.. Æsj. Hahaha
Synes du parykk eller ingen hår på huet kler deg best? Hmm… Parykk. Jeg syns jeg ser så bolle ut uten! Hahha
Hva er det viktigste i livet ditt? Familien min, vennene mine og kjæresten min
Hvordan klarer du å se det positive når “alt” prøver å dra deg ned? Det har jeg faktisk lurt på selv… Jeg tror at man bare må være positiv for å komme gjennom dette, egentlig. Hva annet kan man gjøre?
Kommer du til å fullføre skolen på lik linje som andre eller må du droppe ut av fag osv? Jeg skal prøve å fullføre på lik linje, og jeg skal virkelig prøve hardt. Har mye å hente inn
Kunne du værså snill å legge ut et bilde av deg uten parykk?
Vi er feige og redde, redde for at folk skal dømme oss. Vi vil så gjerne være alt vi ikke er, vi vil se ut som supermodeller og kroppen skal være perfekt til sommeren, uansett hva. Vi er redde for å vise at vi kan være sårbare, redde for å gråte. Så fort tårene presser på gjemmer vi oss bort, vi snakker ikke om det. Tenårene er sånn, du vil sette deg ned og dø. Du vil bare gi opp. Du gidder ikke mer fordi du får press på deg fra alle kanter. Lekser, karakterer, du må være god nok til alt. Du må leve opp til alle forventninger hele tiden. Det er ikke så lett å bli behandla som et barn,- når de voksne også forventer at du skal leve som en voksen. (Bestem dere???)
Men husk dette, hvis du har det vondt, så er du verdt hjelp. Du er verdt livet, og du skal ikke behøve å skamme deg over hvem du er. Hvis ikke du hadde vært deg, så hadde ingen det, og det er så mange der ute som er så veldig takknemlig for at du er deg. Kanskje bare den gamle damen du smilte til på bussen i dag tidlig, eller for den søte mannen i butikken som ikke klarte å ta noe ned fra butikkhylla. Du betyr så mye, og vi er 7 milliarder på denne jorda; så jeg håper tanken på at en person der ute er laget bare for deg hjelper.
Ting tar tid, men den tiden er alltids verdt det. Du kan klare alt, du. Jeg har troen på deg. Og hvis noen skulle ønske å snakke med meg, så ikke nøl med å ta kontakt!
Akkurat nå får jeg siste dose av første kur!!! Wæææ, tenk at det snart endelig er over. Det tar bare… Fire timer til…. Neste gang jeg får cellegift er 7.februar, og da skal jeg (heldigvis) på Radiumhospitalet igjen. Og her har dere noen søte soppeselfier, for jeg ser ut som en sopp med lue… Ja.
Uansett hvor bra du gjør det, uansett hvor vondt du har det, noen vil alltid prøve å ødelegge for deg. Fikk en kommentar om at “Kreft er jo vanlig!! Herregud! Du er så oppmerksomhetssyk!” på innlegget om at jeg var i HA, og at jeg skulle skjerpe meg. Kreft er en kamp du ikke vil stå i sjæl, skal jeg si deg. Jeg har valgt å være åpen om min kamp, så du kan enten kjempe mot meg,- eller med meg. Hvis du kjemper mot meg, så gjør det meg ikke noe mindre sterk. Du er bare en flue på bloggen min, og hvis du ikke liker det jeg skriver kan du la være å lese. Verre er det faktisk ikke
Jeg måtte klippe det rett av, det hadde klart å lage dreads av seg selv og satt sammen. Det var faktisk utroooolig ekkelt! Og nå er det bare litt igjen, jeg gruer meg til jeg blir helt hårløs. Jeg og mamma måtte le litt, vi er ikke særlig til frisører……….
Forresten, jeg må slenge med et bilde av Viljar, han er søt. Ja. Så vet dere det og.
I dag var jeg på sykehuset og skulle få cellegift, men immunforsvaret mitt var så lavt at de ikke turte å gi meg noe. Jeg fikk bare i meg en halv liter med saltvann, så ble jeg sendt hjem igjen. På mandag skal jeg tilbake for å se om de kan få gjort noe… Hm.
Jeg vet forresten ikke om jeg tør å ta håret mitt i dag heller, det kommer til å bli så kaaaaaldt! Og uvant. Det er bare sykt ekkelt at jeg kan stå og dra av meg krøllene i hytt og pine. Vekta er også litt merkelig, for jeg spiser KONSTANT, men jeg fortsetter å gå ned?? Sære greier. Og midt oppi alt, så har jeg begynt å tenke på fremtiden. Fremtiden skremmer meg. Jeg burde vel ta små skritt og håpe på det beste, men jeg skulle så gjerne få gjort alt i en gang….. Ting tar tid
