Hvorfor finner vi bare det negative?

Feit. Stygg. Ikke god nok. Fortjener ingenting. Fortjener ingen.” Ikke fortell deg selv dette, noensinne igjen. Og legg vegg barberbladet og kniven mens du er i gang. 

De aller aller fleste mennsker er utrolig flinke til å fokusere på det negative i livene sine. Vi føler oss aldri bra nok. Kan du ærlig si til deg selv i speilet at du er fornøyd med hvordan du ser ut? Kan du fortelle deg selv at du ser bra ut? Hvis du ikke kan det, så syns jeg du skal starte med det fra og med i dag. Nå. 

Du har et liv, et liv og det er bare ditt. Du må gjøre det til hva du ønsker. Uansett hva du har opplevd i fortiden din, så er det ikke det som definerer fremtiden. Så fort du lærer deg det, så er det lite som kan hindre deg i å leve godt. Spis maten du vil, vær med folka du vil og dra på festene du vil. Bli hva du vil. Det er bare du som setter grenser for deg selv. Det er mulig å oppnå et godt liv, det er mulig å bli fornøyd med seg selv, du må bare slutte og se på alle rundt deg. Ikke sammenligne deg med andre, for vi har alle feil. Du må konsentrere deg om det positive. Og hva er det?

Jo, det positive, kjære deg, det positive er solnedgangene, menneskene, livet som venter der ute. Det er der, rett foran føttene dine! Så jeg foreslår at du tar på deg skoene og går i en annen retning når ingenting ser lyst ut. 

Folk sier til meg hele tiden at jeg er så utrolig positiv, men det har ikke alltid vært sånn. Jeg ble ikke positiv før etter jeg fikk vite at jeg har kreft, først da bestemte jeg meg for å leve. Hvor var jeg før det? Jo, jeg var innom Sanderud og gikk til psykolog. Jeg hadde det ikke bra med meg selv, men jeg har det nå, uansett hvor merkelig det høres ut.

Du vet aldri når du mister noen, når du mister deg selv eller når de vonde dagene kommer, så jeg ber dere om å ta hver enseste dag med et smil. Møt alle med et smil, det kan faktisk redde liv, slik det gjorde med mitt.

“Aldri så vondt at det ikke er godt for noe”

Hva skjer fremover?


I morgen er det UKM, og jeg skal utstille fire bilder. (Et av bildene er fra denne serien, jeg gruer meg egentlig litt.. wæ. Dere får se det i morgen.) Neste fredag skal jeg få siste påfylling med cellegift, og 3.mars skal jeg til Radiumhospitalet for siste undersøkelse. Den 6. får jeg vite om jeg er helt frisk eller ikke… Jeg gleder meg mer enn alt til å kunne si at jeg er fri fra det her og faktisk leve litt igjen. Ja, og håret. Jeg gleder meg til håret kommer tilbake.

“Valentines er som hvilken som helst annen dag”

Åh, nei. Valentines er dagen for å vise at du eier kjærlighet. Trenger du kjæreste til det? Nei. Du kan vise kjærligheten din (hvis du eier noe) til alle! Jeg er sikker på at både mor og far og lillebror ville satt pris på at du viste dem litt ekstra kjærlighet i dag. Det er mange måter å vise at du bryr deg om noen på. Det er som en morsdag eller farsdag, men alle fortjener vel litt ekstra oppmerksomhet en gang i blant? Det er klart man kan vise kjærlighet året rundt, men det er litt kult at det er laget en dag for det også, akkurat som julaften eller bursdagen din. Lots of love ogsånn

“Du blir sikkert ikke frisk”

Hvorfor skulle ikke jeg få oppleve kule konserter, herlige sommerkvelder og gode venner som alle andre? Okei, de fant en kreftkul i lysken min, den har vært der i nesten to år, og jeg har ikke vært dårlig før jeg fikk planta inn cellegift i meg. Ser jeg syk ut? Gjør jeg det? Nope. Verken med eller uten hår ser jeg syk ut. Jeg er et levende bevis på at kreft; det kan gå bra. Dette skal gå bra. Prognosene mine er 90% for å bli helt frisk. Jeg kom hjem i dag, og er snart ferdig med andre og siste kur(!!), jeg har igjen påfylling nå på fredag, og neste fredag, og så er alt forhåpentligvis over. Dette har krevd mye av meg, og satt livet mitt på vent en stund, men det har ikke gjort meg svak; dette har gjort meg sterkere. Og ting jeg fryktet før, de kommer ikke innpå meg en gang til

Det krever styrke

Kreft krever styrke, det krever mot, og det krever tålmodighet. Det er ikke noe du blir ferdig med på null komma niks, det tar tid. Ting tar tid. Jeg er utrolig heldig som har et så godt støtteapparat rundt meg, jeg har venner, familie og jeg har en fantastisk kjæreste. De er alltid der, uansett hva! Uten dem hadde jeg ikke kommet meg noen vei. Og så har vi de som alltid prøver å ødelegge, men jeg klarer ikke å bry meg om sånne folk lenger, det blir liksom litt for dumt. Når du står der midt i det selv, da kan du få uttale deg om hvordan det er, men først da.

Det er også en del folk som tror at jeg er kvalm hele tiden, ikke spiser og at dette går skikkelig hardt utover meg. Det verste var at jeg mistet håret mitt, er sliten en del og den ekle saltsmaken jeg har i munnen. Men, jeg lever i beste velgående! Kreft er fælt, og jeg skjønner at folk tenker død, men det er fordi de fleste aldri får høre om solskinnshistoriene. Dette er en solskinnshistorie, og jeg har fortalt dere alt om reisen. Den er ikke over enda, men den vil være det om en måned eller to, og da kan jeg endelig skrive at jeg er frisk. Jeg gleder meg



Fant så mange pene bilder, måtte bare… hehehe 

Spørsmål og svar – DEL 3

Har du gått fotokurs?
Nei, jeg er selvlært. Har lært fotostudio av læreren min og storebroren min, da!

Når startet du og intrisere deg for fotografi og redigering?
Jeg startet med foto da jeg var 5, og begynte å redigere “for alvor” da jeg var 13.

Hvilke program redigerer du bildene i for og få inn ulver og andre dyr?
Photoshop CS5 og CS6! 

Hvilke land har du vært i?
Ehm, Spania, Hellas, Danmark, Norge, Sverige, Tyskland.. tror det var det? haha

Fikk du velge selv hva slags parykk du skulle ha?
Jepp! 

Hvorfor valgte du akkurat den parykken? 
Det var den lengste og fineste de hadde! 

Hva er den beste dagen du har hatt i hele ditt liv?
Tja, si det..  Jeg tror ikke jeg husker en så bra dag at den er verdt å bli nevnt?? 

Koster det mye for parykk?
Kommer an på hva slags parykk, men min kostet 10800 kroner… 

Hvor gammel er du?
17

Hvilken barneskole gikk du på?
Søbakken barneskole, woho 

Hvordan har dagen din vært?
Hittil i dag; temmelig kjedelig. Gårsdagen var ganske kul, da!  

Har du instagram?
Ohyes! Moonw4lker 


Begynte du å kutte deg før eller etter du ble syk?
Lenge før, jeg startet i 8.klasse.. heh. MEN, jeg har slutta! Og kommer aldri til å starte med det igjen.

Cellegiftkur nummer to- #dag 2


I dag fikk jeg besøk av Adrian, Sandra og Thea!! Det var så gøy, og vi lo masse! Jeg fikk til og med beveget meg ut fra dette bygget. Jeg har også sittet med cellegift i to timer, og merker ingen bivirkninger enda. Håper jeg slipper så mye av det denne gangen også… Nå er det ikke lenge igjen! Jeg får dra hjem på tirsdag, og etter det har jeg bare to dager igjen med cellegift. Gleder meg så mye til dette er over!

 

“JÆVLA HOMO” – nei, det er ikke greit


Jeg blir flau, oppgitt, lei meg og utrolig irritert når jeg leser og hører ting som at homofili er en sykdom, eller at det er galt. “Homo” er et av de mest brukt skjellsordene, visste dere det? Er ikke det egentlig helt vanvittig sykt å tenke på? Du skjeller ut et annet menneske med en legning, og det er ingenting galt med å være homofil. Man er et menneske, med følelser for et annet menneske,- bare av samme kjønn. Jeg tror, og dette er noe jeg tror – ikke vær hårsåre, at alle mennesker er homofile, det bare tar den rette personen å bringe det ut av noen.

Greia er at vi alle er like mye verdt, enten vi liker gutter, jenter, transer, trær, hus, og you name it. Og “jævla homo” er ikke et skjellsord, kan dere plante det inn i hodene deres og la det bli der? Tusen takk! 

Cellegiftkur nummer to,- og den siste

 Jeg er sjeleglad for at jeg har startet på siste kur! Snaaart i mål, så om fire uker håper jeg på at jeg blir erklært kreftfri. I dag har jeg fått fem timer med cellegift (har en liter igjen, skjønner ikke at det er plass til så mye i lille meg??), og så skal jeg og mamma bestille pizza! Lillebroren min var også her i dag, takk Gud for det, for ellers hadde det vært en utrolig kjedelig dag… 

Jeg har aldri hatt det bedre


Tross kreften, så har jeg faktisk aldri hatt det bedre. Det er litt rart å si, det er faktisk helt uvirkelig, men jeg har aldri vært nærmere lykke enn jeg er nå. Jeg har ikke selvskadet siden november, jeg spiser “normalt” igjen, og jeg tenker ikke så veldig mye vonde tanker lenger. Nylig gikk jeg inn i forhold med verdens herligste gutt, og jeg har verdens beste venner rundt meg. Jeg har fått så utrolig mye gode tilbakemeldinger og støtte gjennom alt, og denne kampen har virkelig forandret meg. (TUSEN TAKK TIL ALLE SAMMEN!) Jeg kan klare alt! Og det kan du også. ALDRI gi opp. Det er et stykke igjen å gå før jeg er helt frisk, jeg har en kur igjen… og jeg gruer meg til den, for jeg kjenner jo til alle bivirkninene som følger med…. Men, når det er over; så er jeg klar for livet.