Nå er det snart jul! Det betyr juleball og nyttårsball og hele pakka. Alle jenter ønsker seg vel en søt eller fin kjole, og her er det juleinspirerte (røde) kjoler fra nelly! Du finner de her.
Her er noen av de kule nyttårskjolene! Og ikke nok med det, men Nelly har en egen julekalender med nye tilbud hver eneste dag! Du finner den her.
I dag er det forresten Thea som har julekalenderen til Temafoto, og dere finner luke nummer 8 her! Og vinneren av konkurransen vi hadde – som ble avlsuttet i går, er Martine! Du har blitt kontaktet på mail. Gi oss tilbakemelding innen 10.desember, slik at vi kan sende deg koden din!
Husk at du uansett om du vant eller ikke får 20% rabatt på caseapp.no frem til 18. desember ved bruk av denne rabattkoden: JULEKALENDERN20
Hver gang vi klager, er det noen som påpeker at andre har det verre nå, eller har hatt det verre før. Hva spiller det for noen rolle for ungdommene i dag som mener de ikke har det bra nå? Vi må lese artikkel på artikkel om hvor late vi er, hvor lite vi gjør, hvilke flere endringer skolesystemet tenker at ville være supert å gjøre; men hver gang vi prøver å få en forandring, kommer argumentet med at det var verre før.
Aldri har det vært så mange deprimerte unger. Hvilepulsen er høyere enn noen ganger før. Skolen tar over livene våre. Hva vi får på den neste prøven definerer oss som mennesker. Hvert minutt vi ikke tilbringer foran notater og lærebøker vil gi oss dårlig samvittighet, og vil være skyld i de tre poengene vi mistet. Den største del av ungdommer er misfornøyde med det faktum at vi må bruke vår fritid, hver eneste dag, til å forberede neste skoledag. Vi har prøver, innleveringer, presentasjoner. eksamener, gloser, og mesteparten må gjøres og øves til hjemme. Hadde det enda bare vært en ting i uken vi kunne fokusere på, men nei. Tentamener, for eksempel, faller lett på tre datoer rett etter hverandre. For hver lærer er den lærerens fag livsviktig – og det passer alle de 16 lærerne i de 16 forskjellige avgangsfagene å minne oss på. Helst hver dag.
Jeg er kanskje ikke av dem som har det aller, aller verst. Min skole har en viss forståelse for å ikke presse oss med karakterer. Det som plager meg er statistikken. Antallet ungdommer som går rundt med et undertrykt ønske om forandring, men ikke sier noe. Antall ungdommer som dropper ut av skolen, ikke for å være kule, men fordi de har fått nok.
Hvis vi ønsker en forandring, er det klart for å skape en.
Mørke tider og tårer hører tydeligvis sammen. Mørke tider er vanskelige tider. Så vanskelig at jeg sjeldent klarer å sette ord på det. Jeg skjønner jo ikke hva som er vanskelig, men jeg skjønner og føler at noe er feil. Hvis jeg føler noe, da. Kanskje det er feilen? At jeg ikke føler? Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har det sånn.
Før jeg sluttet på skolen var det stress med skole rundt disse tider. Lærerne setter alt de kommer over til siste slutt, de sprer ikke oppgaver utover året. Det er jo fordi karakterene skal settes nå, men kjære, kjære lærere. DERE MÅ FORSTÅ AT VI TRENGER PUSTEROM. Daglig blir jeg kontaktet av fortvilte tenåringer som ikke aner hvor de skal gjøre av seg, de er så slitne at de ikke orker å stå opp om morgenen. Det er åpenbart at skolen har gjort noe feil når elever ikke lenger gleder seg til skolen, men heller vil ligge hjemme i sengen sin og se på serier, og i verste fall dø. Tro det eller ei, det er ikke å overdrive.
Juletider skal være så fint og flott alltid. Mange hater julen. Jeg hater julen. Det var koselig da jeg var liten, nå er det bare stress. Jeg hater bortskjemte barn som griner seg til en iPhone i julegave, og jeg hater de sure meggene som dytter og knuffer i butikkene for å bli ferdig med julehandelen. Naboen min på snart 90 er søt, da. Han tar sykkelen midt på vinteren og sykler seg en tur. I dag var jeg og pappa på leteaksjon, men vi fant han aldri. Han kom hjem i god behold, så det gikk bra. Men det er ikke poenget.
Jeg tror ikke denne teksten faktisk har et poeng, jeg må bare få tømt meg litt. Jeg er så sliten, det går rundt og alle maser. Håper dere slutter å mase snart. Eller lar meg mase litt på dere istedet. Det hadde vært kult om verden kunne ta en pause av og til, bare for å stoppe opp og se hva som foregår. Ta godt vare på hverandre i julen, og stress ned.
Dagens luke innholder; Do it yourself-filter til kameraet ditt! Som på bildet vist over, skal jeg vise hvordan du lager hjertefilter.
Du trenger saks, papir (gjerne litt mørkt papir) og en penn/tusj. Tegn en sirkel og bruk objektivet foran på kameraet som mal. Det er jo foran på objektivet at filteret skal sitte, så hadde vært greit om de var like store! Deretter tegner du på et hjerte (eller andre kule former) og klipper det ut. Nå kan du bruke tape og sette det fast foran på kameraet!
Det er viktig å huske på at du har på MANUELL FOKUS på kameraet, slik at du kan gjøre bildene ufokuserte og du vil få fine hjerter. (Forhåpentligvis penere enn det jeg tegnet her.) Husk også på at dette funker best hvis du tar bilder mot lyskilder, sånn som for eksempel et juletre eller telys.
Beklager det rare lyset og de rare fargene, glemte å ta bildene i RAW..
Her er lukene som har vært: (Luke 1 og 2 finner du hvis du blar nedover på bloggen) Luke 3 finner du her. Luke 4 finner du her.
Hey! Siden det er desember og snart jul tenkte vi å kjøre i gang en konkurranse! Konkurransen er i samarbeid med caseapp, og en heldig vinner får et gavekort på 299,- som kan brukes på caseapp.no! Her kan du designe dine helt egne deksler til både iPhone, iPad, iPod og Samsung. Du kan også designe skins til mobilen eller pcen.
Så til selve konkurransen; For å delta trenger du kun å kommentere hva du har lyst til å gjøre med ditt gavekort, og så er du med! Skal du gi det bort til en venn, eller bruke det selv? Eller kanskje du skal designe et deksel til noen du er glad i? Du trenger ikke ha blogg for å delta!
Husk å skrive navn og epost slik at vi kan kontakte deg om du blir den heldige vinneren. Følg gjerne @caseapp på instagram for inspirasjon.
Som en førjulsgave får dere uansett om dere deltar eller ikke 20% rabatt på caseapp ved å bruke denne rabattkoden: JULKALENDERN20. Rabattkoden er gyldig frem til 18. desember.
I dag er det første desember, og tid for julekalender! Temafoto – som består av Annika, Elise, Anette, Ida-Michelle, Julia og Thea– skal telle ned til jul med dere, og vi har en festlig konkurranse på lur (den kommer i morgen, dere burde være med!!) Masse å glede seg til, følg med!
Livet som kreftpasient er ikke akkurat noe å skryte av. Det er ikke særlig glamorøst, og anbefales absolutt ikke. Hvis jeg fikk valget, ville jeg ikke opplevd kreft i det hele tatt. Endeløse timer inn og ut av sykehus, ti blodprøver om gangen, cellegift, nattesvette, mareritt, tabletter, altfor dårlig og altfor god matlyst. Jeg ville ikke valgt å stikke en gigantisk sprøyte i ryggen min, skrike til jeg ikke klarer å reise meg, og den konstante frykten om at det ikke kom til å gå bra. Timene det tar å vente på prøver, og håret. Du vil beholde håret. Jeg lover.
Jeg hadde ikke valget, men det har du. Til en grad, i hvert fall. Jeg vil bare be deg tenke deg om ti ganger før du putter røyken inn i munnen. Tenk deg om ti ganger før du tar et drag, og tenk deg om ti ganger hva du kunne ha gjort istedet for den jævla røyken. Det samme gjelder snus. Jeg vet at du vet at det ikke er bra for deg, men jeg tenker du trenger en siste påminnelse. Det tar deg en uke å slutte. Du sparer penger, tenner og helse.
“Ååh, ja, men vi skal jo alle dø en gang, jeg lever bare litt kortere. Jeg vil leve så lenge jeg er ung.” Kreft er ikke et liv. Kreft er et mareritt. Det hjelper ikke med noe “skulle bare.” Stump røyken og gjør deg selv- og alle andre en tjeneste. Alt får konsekvenser.
Tall. Vi er tall. Vi er karakterene våre, vekten vår, “likes” vi har på profilbildet, hvor mange følgere vi har på Instagram og Twitter, størrelsen på klærne våre, pengene vi har på kontoen og så videre. Sånn har det altså blitt. Hvis du veier over 50 kg får du ikke vise deg på stranden, og har du ikke minst fire hundre likes på profilbildet ditt er du en taper. Jeg savner å være en taper.
Samfunnet vi lever i – er galskap. Det er ikke rart vi føler oss som tapere, det er ikke rart vi hater oss selv mer enn noe annet. Det er ikke rart at jeg har brukt minst tjue timer i løpet av et år på å gråte foran et speil og fortelle meg selv hvor fæl jeg er. Det er ikke dette jeg har blitt lært opp til, men dette jeg har vokst sammen med. I stedet for å fokusere på å være fornøyde med oss selv, fokuserer vi på å bli tynnere, eller få mer former. Alt ettersom hvordan du er laget. Vi kan ikke lenger skeie ut med litt smågodt på en lørdag, eller en annen dag i uka, nei, vi må spise sunt og legge det ut på Instagram, samtidig som vi må skryte litt av hvor lang dagens treningsøkt var.
Selvfølgelig er ikke tall alt vi er. Det er hva du tenker og hva du gjør som avgjør hvem du er, og jeg er ganske sikker på at det er mer enn tall. Du er verdt noe, du er ikke stygg selv om du har kort hår og piercinger og ikke ser ut som en toppblogger fra månen. Du er kul. Du er unik, og drit i de jævla tallene. Du fikk en toer på matteprøven? Okei, det er bedre enn ingenting. Du veier mer enn 50 kg? Du ser sikkert fantastisk ut. Du har ikke engang hundre følgere på Twitter? Det betyr at du kan skrive mer gossip enn andre uten at alle får vite om det. Du bruker 34 i bukser? Cool. Du bruker 44 i bukser? Også helt kult.
