Sånn tenker en hundehjerne

Jeg er Jackson, jeg er et år og jeg må alltid passe på menneskene mine. Menneskene mine er de kuleste i verden. De gir meg kos og mat. Jeg liker kos og mat. Når de ber meg om å sitte eller ligge, da får jeg en ekstra godbit fordi jeg er så flink! Det lønner seg å være flink. Jeg kan mange triks. Jeg er flink. 

Jeg liker kos. Kos, kos, kos. Masse kos. Her koser jeg med menneskegutten i huset. Men noen ganger liker jeg ikke kos, da kryper jeg under sofaen og sover. Under sofaen er det kaldt, og det er praktisk fordi jeg har så mye pels. Jeg liker sofaen.

Men det ALLER beste jeg vet, det er turer. Jeg finner så mye rart å lukte på. Dere mennesker burde prøve det en gang. Det at jeg får lukte på alt mulig gjør meg så glad! Når menneskene i huset sier ordet “TUR” blir jeg helt gal og setter meg på bakbeina. Så bjeffer jeg, fordi jeg vil jo gjerne snakke med disse menneskene. Problemet er at vi ikke snakker samme språk. Uansett. Tur. TUR, TUR, TUR! Det skønner vel alle.

Jeg liker å leke. Jeg har en bestevenn, han heter Hunter. Det er i hvert fall det de skriker til han når han har vært en slem hund. Han sikler masse i pelsen min, det liker jeg ikke. Hunter er en dum, siklende bestevenn. Heldigvis har jeg også en vott jeg kan leke med når Hunter sikler på meg eller ikke kan leke. Votten er matmor sin, men jeg liker den. 

Over listen av ting jeg HATER er støvsugeren. Den er bare i veien og lager så høye lyder at jeg får vondt i hodet, så jeg kjefter på den til den blir stille. Jeg hater også mopper og vaskekluter, jeg kjefter på de også. Matmor blir til slutt like lei av de som meg og fanger de i skapet. Jeg tror de bor der inne, men det skal de få lov til også. Jeg vil ikke ha sånne ekle greier i huset mitt. Voff!


Håper dere skjønner at dette er tull, og at jeg ikke faktisk vet hvordan en hund tenker. 

“Folk over 60 kilo burde ikke vise seg på treningssentret”

…for en jævlig unødvendig måte å skape oppmerksomhet på, syns ikke dere? Først typen til Sophie Elise, og selvfølgelig klarte han å gjøre dette til en trend. Så, nå en eller annen Jack-fyr. Og vet du hva, Jack-fyr? Du burde holde deg unna internett. Og jenter. Og alt. Bare.. hold deg unna. 

Dette blir skrevet for oppmerksomhet, slik at vedkommende som skriver disse hjernedøde bloggpostene kommer øverst på topplisten. Dessverre, det funker. (Har ikke vært inne på bloggen hans, og vil oppfordre alle til å ikke se på den heller. Han vil bare provosere.)

Vet dere hva jenter? Ikke ta dere nær av det, og ikke gi han oppmerksomheten han vil ha. Dere er bra nok som dere er, og pump jern så dere kan gi disse guttene en midt på! 
 

Kjendisene i kampen mot EBOLA

One Direction, Ed Sheeran, Bono og en gruppe andre kule mennesker har laget et prosjekt mot Ebola. BandAid står bak, og DU har mulighet til å hjelpe. (Klikk på bildet for å se videoen.) Det er viktig at denne sykdommen blir utryddet og tatt knekken på så fort som mulig, akkurat som kreft og hiv/aids. Dette er en sykdom som rammer mange, den er veldig farlig- og ikke minst smittsom. Jeg håper dere har mulighet til å hjelpe, det er snart jul og Nissen følger med!

Dere kan donere her. Laste ned singelen på iTunes her, eller på GooglePlay her.  


 Hailey har skrevet et litt mer utfyllende innlegg om det, og var den som tipset meg. Se bloggen her.

BLOGGEN ER 5 ÅR!


Bloggen min har fått gjennomgå. Perioder jeg har vært deprimert, helt oppe i skyene av glede, vært sliten, hatt kreft, vært innlagt, hatt det gøy med venninnene mine, blitt overbelastet med fotografi, og den lever enda! Jeg har altså holdt den oppe i hele fem år. I dag fyller bloggen min fem år! Tenk det. Skulle gjerne hatt en konkurranse eller noe, men jeg tenkte ikke på det før nå.. Litt sent. Jeg skal ha en konkurranse senere, lover! Håper dere vil være med og vinne kule premier. Kan heller mimre tilbake til 2009. Dette er et av mine første innlegg, og ikke et innlegg jeg er stolt av: 


//Forresten, Nelly.com har fått en fancy GIFT GUIDE, her er det gaver til mor og far, bestevenn, kjæreste… you name it. Sjekk det ut!
 

Mobbing av offentlige personer

Jeg skammer meg over Norge. Så fort det blir skrevet en nyhetsartikkel om for eksempel Erna og jobben hun gjør, så er det ALLTID en kommentar om vekten hennes i kommentarfeltet som får flere hundre “likes,” og alle syns det er dritkult. Jeg syns ikke det. Det er smålig gjort av norges befolkning. Beklager, men Erna gjør så godt hun kan, hun ble valgt til statsminiser av dere, og hun vet vel bedre enn alle andre hvordan kroppen hennes er. Istedet for å fokusere på kroppen hennes, hold dere saklige. Nettmobbing av offentlige personer er like barnslig og patetisk som direkte nettmobbing mot en person. Tro det eller ei, Erna ser dere nok. 

Det samme gjelder Linneá Myhre, bare for å ha et eksempel til. Hun har fått tittel som en sutrete sur kjerring, fordi hun er åpen om psykiske lidelser og hvordan hun har det. Det er tøft gjort å være åpen om sånt i media, for så fort vi skriver at vi har en dårlig dag; da er vi oppmerksomhetssyke. Det er ikke noe feil å være åpen om det som er vondt, det er jo sånn vi alle har det, bare at de fleste ikke snakker om det. Jeg syns det dømmende samfunnet vi har er helt pyton, og jeg håper det blir gjort noe med snart. 

Jeg syns dere husmødre og andre mødre som sitter foran PC-skjermen og kommenterer dritt om folk som blir skrevet om i Se og Hør burde få dere en annen hobby. Ingen bryr seg om hva dere liker og ikke liker. Ris og ros er alltid fint, men det er forskjell på konstruktiv kritikk og nettmobbing. 

Dagens lille rage 

Ønskeliste fra Nelly

Nå som jeg har blitt toppblogger, så må jeg jo legge ut litt om mote (tror det er obligatorisk.) Personlig finnes det ikke noe kjedeligere enn å handle klær i butikken, derfor bestiller jeg heller fra internett! Hvis det er noen tanter eller onkler eller familiemedlemmer som skulle se dette, vit at jeg bruker strl. small (blunkblunk.) 


Dere finner leggingsen her, og kjolen her.  


Genseren med røde ermer her, og den andre genseren her


De fancy buksene finner du her, og den kule t-skjorte-topp-tingen her.

Jeg skal gi deg oppmerksomhet, for det er det du vil ha

“Håper du skjønner at broren din blir mobbet for dette innlegget,” stod det i innboksen på bloggen min i dag. Selvfølgelig en anonym kommentar, ettersom folk er altfor feige til å si sånn med navn i fare for å få folk etter seg. Jeg skrev jo et innlegg om at broren min har dysleksi, og kjære anonyme tintang, jeg vet vel bedre enn deg hva som blir sagt om broren min, og hvordan han har det. Du derimot, kan ikke ha det så veldig bra med deg selv, og jeg håper du får hjelp. Han har forresten blitt en av Norges best likte gutter født i 1999, og har hundrevis av jenter etter seg! Gjetter du er sjalu, det ville jeg vært også.

Nå lager jeg et helt innlegg til deg, fordi jeg vet at du vil ha oppmerksomhet. Vær så god, masse oppmerksomhet! Håper du er fornøyd nå, det er åpenbart at du trenger hjelp med deg selv når du sitter og slenger dritt til folk og om folk på internett. Tar meg veldig sjeldent tid til å skrive innlegg og bruke energi på folk som deg, men siden du skriker etter hjelp, så håper jeg dette var til hjelp. Har laget et innlegg om hjelpetelefoner til diverse steder før, du finner det her. Ha en fin kveld 🙂

Fem JULEGAVETIPS du ikke kan gå glipp av! (Til kjøkkenet)


(Er ikke gal, lover.)

Jeg vet at det er mange som sliter litt før juletider, så jeg tenkte å tipse dere om ting på kjøkkenet de aller fleste kan dra nytte av! Både store og små liker å utforske på kjøkkenet, så her er det tips som passer de fleste. Personlig elsker jeg å bake, jeg gjør det bare ikke ofte nok. Har det sikkert etter bestemødrene mine! (Neida, joda. Bortsett fra den delen med at jeg ikke baker nok. De baker hele tiden. Bestemødre har en greie for baking.) Men, nok om det. Jeg har funnet en side med hundrevis av gode utvalg til kjøkkenet. Dere finner siden her. Tenkte likevel dere ville se noen smakebiter, so here we go!

Tips nr.1: Kjøkkenradio! Dette er for de som liker å høre på nyheter eller musikk når de lager mat. (Mammaen min er glad i radio.) Du finner den her.

Tips nr.2: Konfektformer. De kan bruker til å lage sjokolade (som de opprinnelig er for,) og om sommeren kan man lage isbiter! Du finner de her.
Tips nr.3: Osteknivsett. Dette så egentlig bare kult ut. Jeg ville hatt sånn på mitt kjøkken! Jeg tror dette er spesielt for osteelskere. Du finner det her.

Tips nr.4: Boller med lokk! Jeg irriterer meg alltid over at jeg aldri har noe å putte ting i på kjøkkenet, og jeg er garantert ikke alene. Du finner de her.

 
Tips nr.5: Kjøkkensett! De fleste ville blitt glade for det, tenker jeg. Det står til og med mål i kjelen (!!!), og det er praktisk, for da slipper man jo å stresse med desilitermål. Du finner det her.

//bildene er tatt fra http://bakerenogkokken.no/

Håper dere likte tipsene! 

Kjære mobbere

Hei! Mitt navn er Ingrid, jeg er 18 år, og jeg vet ikke om du husker meg, men du pleide å kalle meg opp. Du kalte meg for sau, puddel, du slengte dritt til meg når det passet deg. “BÆÆ!” ropte du etter meg. Jeg var en liten jente på den tiden, jeg tok meg ikke nær av det da, for du fikk meg jo til å tro at jeg faktisk var mindre verdt. Du fikk meg til å tro at jeg var dum og svak. 

Jeg håper at livet ditt er like bra i dag som det var for ti år siden. Jeg håper du har det bra med deg selv, siden jeg lot deg rakke ned på meg. Det hjalp sikkert deg med selvtilliten din, regner med at du ble godt likt av nabobarna og de i klassen din. De syns sikkert du var kul fordi du rakket ned på meg. Jeg tror ikke jeg noensinne svarte deg, men jeg gjør det nå. Jeg skriver et helt brev til deg, på bloggen min! Vær så god.

For jeg vil at du skal vite hva jeg gikk gjennom. Alt på grunn av deg. Ja, jeg følte meg dum og svak, lenge. Jeg følte det helt til jeg begynte på vidergående. Jeg følte det helt til i fjor, faktisk. Det at du valgte å ødelegge mitt liv fordi du ikke hadde det bra med deg selv, det ødela mange av årene mine. Jeg hadde det vondt med meg selv i lang tid, jeg skadet meg, rømte hjemmefra, skrek, gråt, slengte i dører, straffet alle rundt meg for det du gjorde mot meg. Jeg burde straffet deg

Så, det er det jeg gjør nå. 

Jeg vil du skal vite at jeg er ikke dum, og jeg er ikke svak. Jeg er sterkere og klokere enn du noensinne vil bli, og det er en ærlig sak. Jeg lever ikke av å gjøre folk vondt, men av å hjelpe dem opp og frem. Jeg har kommet langt, både med bildene og ordene mine. Folk hører på meg når jeg har noe å si, jeg er ikke lenger den som står i bakgrunnen og lar folk gjøre hva de vil med meg. 

Jeg skulle vært stolt av krøllene mine, men jeg hatet dem. På grunn av deg. En kveld hvisket jeg til meg selv at jeg skulle ønske jeg fikk en sykdom så krøllene mine falt av, jeg fikk kreft. To uker før jeg mistet krøllene mine angret jeg veldig på at jeg hadde sagt det ønsket en dag i november 2013. Men, jeg overlevde. Til din store fortvilelse, jeg overlevde. Og jeg lover deg på tro og ære at du må se meg lykkes resten av livet ditt. Jeg vet du hater det.

Men, mest av alt, jeg ønsker å takke deg. Jeg vil takke deg for at du gjorde meg sterk og smart, og lærte meg verdier i livet.
Takk