1. Når jeg blir sint på folk som har gjort noe teit mot meg eller vennene mine, så planlegger jeg hvordan jeg skal drepe personen på en veldig surrealistisk og gal måte, men jeg får aldri fullført det, da… Ikke ta det seriøst. En gang ville jeg visst kaste noen over rekkverket på danskebåten, jeg kan ikke engang huske at jeg har sagt det =)
2. Jeg kan ikke fordra at folk hører på rykter utenom å spørre personen det gjelder om ting er sant før de trekker en beslutning.
3. Jeg syns det er ubehagelig å spise borte fordi jeg er så kresen. Jeg syns det er ubehagelig å spise ute også, for da får folk se meg spise…
4. Navnet mitt er egentlig Ingrid Rundberget Enger, men jeg vil endre det til Ingrid Jackson.
5. Hunden min heter Jackson. Blir det da Jackson Jackson?
6. Jeg tror ikke det finnes en mer sjalu person enn meg.
7. Det fineste jeg vet er når Viljar spiller gitar og synger til meg.
8. Jeg hatet å gå i kjoler helt til i år, men nå har jeg faktisk tre stk (!!)
9. Jeg syns det er rart når folk sier at man ikke kan forandre seg. Selvfølgelig forandrer man seg med tiden og erfaringene man gjennomgår. Man lever for å lære, ikke sant?
Jeg finner det litt morsomt at folk sier jeg er oppmerksomhetssyk fordi jeg valgte å dele historien min om kreft og psykiske lidelser på bloggen min. Det er ingen som tvinger deg til å lese, det er min personlige dagbok, og jeg skriver for å få ut tankene mine- og for å hjelpe folk i samme situasjon. Selvfølgelig får jeg oppmerksomhet når jeg gjør det, for det er ganske tøft gjort når du er i en sånn situasjon. Men HVEM som helst hadde fått det om de hadde vært i min situasjon. Jeg ser ikke vitsen med å hakke på andre for sånne ting, kan dere ikke drite i den jævla janteloven snart? Jeg har ikke gjort noen noe galt, jeg har vært syk og jeg har skrevet om det, okei? Hadde jeg løyet for oppmerksomhet, så hadde jeg fortstått at det var noe å klage over, men det har jeg jo ikke gjort. Enkelt og greit
Jeg har fått høre så mange ganger at jeg er en inspirasjon og til motivasjon for folk, og det varmer veldig. Derfor kommer jeg også til å fortsette, og jeg blogger gjerne om ting dere vil jeg skal blogge om. Det er bare å komme med forslag, det! Peace xx
Vi er i 2014 og det er fortsatt ikke lov med homofile i kirken? Det gjør meg litt kvalm. Sier ikke BIbelen at man skal få være den man er, elske som man vil og bli godtatt for det, eller tar jeg feil? Den boken møter seg selv i døra temmelig mange steder. Hva med de homofile kristne, da? Skal ikke de få lov heller? Skal de bare bli kastet ut av trossamfunnet sitt?
Det er feil på så mange måter. Alle har rett til å være i kirken, og jeg innser nå at religion (unnskyld at jeg sier det) er roten til så mye vondt. Jeg syns det er veldig dumt at kirken stiller seg selv i et så dårlig lys og viser hva slags “onde”(les: dømmende) mennesker de egentlig er. De mest dømmende folka jeg har møtt; det er veldig troende mennesker, selv om de mener at alle skal få nye sjanser og at alle er like mye verdt. Kirken beviste i dag at det ikke stemmer; er du homofil, så er du ikke verdt kirken. Det er jo helt fjernt? Og det å misbruke små unger og få tilgivelse, det er helt greit? Nei, du, den går ikke. Noen må snart våkne
Fikk en kommentar på innlegget mitt om sjalusi, som gjorde at jeg susset litt. Jeg skrev at jeg kan å ta bilder, og at jeg vet jeg er flink til det; og dermed har jeg tydeligvis verdens beste selvtillit. NEI, det er ikke sånn det funker. Jeg har INNSETT, etter mange år og jobb med meg selv at jeg KAN få til noe. At jeg faktisk duger til noe; og er flink til noe. Det betyr ikke at jeg har selvtillit. Hadde du kjent meg hadde du visst at det lille jeg har av selvtillit såvidt duger. Og hvorfor skal ikke folk få lov til å si at de er flinke til noe? Hvorfor kan de ikke løfte seg selv opp uten at noen skal dytte dem ned igjen? Hvis du skal leve etter den fordømte janteloven, kjære du, så kan du holde deg langt unna meg =)
Alle jenter i hele verden er penere, tynnere og bedre, og jeg skulle ønske jeg var dem. Jeg føler meg truet av alle. Dette monsteret “sjalusi” dreper meg. Jeg vet at jeg har et talent, jeg vet at jeg kan ta bilder. Jeg vet at noen skulle ønske de var “like flinke.” Men utenom det, da? Hva er jeg da? Jeg ønsker så veldig å bli kvitt sjalusien min, for det ødelegger alt for meg.. men hvordan?
Jeg vet at det er dager du føler deg håpløs, dager du ikke vil stå opp av senga og dager du føler at alt du gjør er feil. Jeg har også de dagene. Vi har alle dager der tårene kommer fossende, der vi ikke føler oss bra nok og bare vil gi opp. Hver minste kommentar kan knuse deg, og du vet ikke hvor du skal gjøre av deg. Noen ganger føles det ut som du drukner, mens alle andre svømmer. Men vet du hva? Sannheten er at alle har det sånn noen ganger, og du er aldri alene. Det er lov til å føle seg liten, føle at du ikke får til, det er lov å være sliten. Det du ikke har lov til, det er å gi opp.
Du har også lov til å gjøre feil, du må ikke til enhver tid være perfekt og gjøre alle tilfreds. Det er menneskelig å gjøre feil. Gjør det som gjør deg lykkelig. Drit i hva andre sier. Vær hovedrollen i ditt eget liv, ikke birollen i noen andres
“Ikke start hverdagen for fort, du kan komme til å gå på en smell.” Det sa sykepleieren til meg. Det har riktig nok bare gått to uker siden jeg ble erklært frisk, så jeg prøver å ta det rolig, men noen ganger er det som om et eller annet sier inni hodet mitt; “Skjerp deg, Ingrid! Du skal opp og gå, nå. Du klarer dette her.” Jeg trodde det skulle bli lett, at skolen skulle gå av seg selv.. Men jeg har ikke vært på skolen den siste uka, og jeg er skikkelig sliten. Jeg tenker fortsatt at jeg må skjerpe meg, men jeg fant fort ut at det er ikke “bare å skjerpe seg.” Ting tar tid
